Page 72 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

72
blitt sagt i telefonsamtaler, er det umulig for meg kommentere alle sider av saken. Derimot kan jeg fastslå at jeg ikke ville valgt den beskrevne måten for meddele til en ansatt at vedkommende ikke lenger var ønsket i avdelingen. Jeg har ingen grunn til anta at Trym ikke fremstiller saken slik han opplevde den, og jeg kan godt forstå hans frustrasjon, skriver oberstløytnant Per Espen Strande.
Trym forteller at han kjempet mot de vanskelige tankene resten av tiden han var i Afghanistan.
– At jeg måtte gå med Glock-pistolen på meg hele tiden, gjorde det ekstra van- skelig.
– Egentlig tenkte jeg at jeg ønsket å dø uten å ta selvmord. Hvis jeg bare ble drept i en hendelse som jeg selv ikke hadde skyld i, ville jeg fått ettermæle som helt.
Psykolog Hans Jakob Bøe sier at det jevnlig holdes kurs i selvmordsforebyg- ging for både vernepliktige og ansatte i Forsvaret.
– Dersom noen sliter psykisk og har selvmordstanker, vil Forsvarets helse- personell følge de samme prosedyrene og vurderingene som man gjør i det sivile helsevesen. I de tilfeller noen blir vurdert til å kunne være til fare for seg selv eller andre, vil de miste muligheten til å bære tjenestevåpen for en periode. Det er gan-
ske vanlig å ha selvmordstanker knyttet til for eksempel livskriser. Men det er min- dre vanlig at farekriteriet blir oppfylt. Det er vanskelige vurderinger som legger til grunn, mange individuelle og kontekstu- elle faktorer, sier Bøe.
I oktober 2012 skulle Trym hjem til Norge etter fullført tjeneste. Han gruet seg til reisen, var kvalm, varm og hadde tunnelsyn. Vann, nøtter og bagetter hjalp ikke. Flypersonalet hadde ikke reisesy- ketabletter. Da dørene ble stengt og flyet begynte å rulle, fikk Trym en trang til å komme seg ut og ba om å få gå av. Han kollapset og ble kjørt med ambulanse til det tyske feltsykehuset i Mazar-e-Sharif. Han hadde tre konsultasjoner med en lege. Han fikk diagnosen psykisk stressre- aksjon. Det viser legerapporter Forsvarets forum har innsyn i.
Trym husker ikke de tre konsulta- sjonene, men sier han fikk beskjed på sykehuset om at han var dehydrert. Den samme beskjeden som han fikk da han kollapset på Setermoen året før.
Kollegaen «Sigurd» husker godt hen- delsen på flyet, han satt noen rader lenger bak.
– Jeg fikk ikke med meg alt, men det minnet om første gangen, på morgenmø- tet i Norge.
Han har tenkt en del på at Trym ble satt
av flyet, at ingen fulgte med i ambulansen til feltsykehuset.
– I ettertid er det klart at det var feil å bli overlatt til seg selv på den måten, sier «Sigurd».
Trym ble værende en uke i leiren i Afg- hanistan. Så dro han hjem og gjennom- gikk medisinsk utsjekk på Sessvollmoen. På egenerklæringsskjemaet svarte han ja på flere spørsmål om psykisk helse. Han beskrev tjenesten som «nokså hard», det samme som i 2010. Men krysset også av på at han ikke hadde det helt bra.
Trym sier at han fortalte legen at han hadde panikkanfall og brukte Vival, et sterkt beroligende middel. Trym er over- bevist om at den militære karrieren tok slutt der og da.
I rapporten fra konsultasjonen vises det til «moderat grad av PTSD-symptomer». Den har Forsvarets forum fått innsyn i.
«Det er ikke å anbefale at han reiser ut igjen til utenlandsoperasjoner før han har gjennom- ført behandling og oppfølging i regi av SMT.»
SMT står for stressmestringsteam. Men det er med utgangspunkt i denne konsul- tasjonen at Trym får laveste mulig karak- ter på psykisk helse.
Etter konsultasjonen på Sessvollmoen dro Trym hjem til Tromsø og ble syk- meldt. Kontrakten med Forsvaret varte i utgangspunktet til januar 2013. Før Trym
«Egentlig tenkte jeg at jeg ønsket å dø, uten å ta selvmord. Hvis jeg bare ble drept i en hendelse som jeg selv ikke hadde skyld i, ville jeg fått ettermæle som helt.»