Page 74 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

74
rakk å komme ut av sykemeldingen, var han også arbeidsledig.
NORDNORSKE VEIER
OG AFGHANSKE SLETTER
Etter at Trym kom hjem, var han flere gan- ger hos Forsvarets stressmestringsteam på Bardufoss. Han fikk tilbud om å komme to ganger i uka, men sa at han ikke fikk det til. Det var for langt fra Bardufoss til Tromsø. For Trym var det umulig å kjøre bil eller kollektivt. Tankene gikk hele tiden tilbake til Afghanistan. For de fleste er det ingenting ved veiene i Nord-Norge som minner om det sentralasiatiske slet- telandet. Men Tryms
hode kan på et blunk
invaderes av minner
fra kjøring på mine-
lagte veier i et krigs-
område.
mot meg siden jeg fortsatt hadde en del utstyr som jeg ikke hadde levert.
Forsvarets forum har spurt Etterret- ningsbataljonen om hvorfor det skal ha gått to år uten kontakt.
– Dette er som sagt snart ti år siden. Jeg har ikke kjennskap til detaljene om hvor- for det ikke var kontakt, og det er derfor vanskelig for meg å kommentere på hva som var årsak til dette. Hvis Trym sier at det var slik, så er det neppe noen grunn å tvile på det. Men avdelingene har ikke anledning til formelt å følge saker i lang tid etter at arbeidsforholdet er avsluttet, sier oberstløytnant Per Espen Strande.
sier Strande og viser til at Etterretnings- bataljonen har et ivaretakelsesopplegg som strekker seg utover de kravene som politiske myndigheter og Forsvaret stiller.
HYTTETUREN
I årene etter at han var ferdig i Forsva- ret, tok Trym ulike grep for å stable seg på beina. Han prøvde seg som miljøar- beider for vanskeligstilt ungdom, men jobben ble for tøff når han selv slet med egen mental helse, forteller han. Deretter ble han tømrerlærling. I tillegg tok han vakter som losser på kaia. Han satte i gang med å pusse opp huset fra 60-tallet, fikk
– Angsten styrte alt, sier Trym.
Han forteller at han var avhengig av beroligende midler i hverdagen og piller og alkohol i helgene.
– Jeg fikk en frihet av å kunne ta noen piller eller drikke meg sanseløs og være med folk igjen.
I stedet for å reise til stressmestringste- amet søkte han hjelp
samboer, ble pappa og laget innsamlingsak- sjoner til veteransa- ker.
Samtidig har han i flere perioder vært sykmeldt og hatt store nedturer psykisk.
Minnene fra tiden i Afghanistan, som sta- dig hjemsøker Trym, beskriver han som en film som ruller og går. Militærtjenesten var ikke bare mentalt kre- vende, kroppen bærer også preg av å ha fått seg en trøkk mer enn én gang. Han har hatt prolaps i ryggen, ope- rert nesen, hatt flere hjernerystelser og sli- ter med øresus. Trym sier at han har vært avhengig av medisi- ner for å fungere. En
psykiater satte ham på store doser Cipra- lex, et antidepressiva.
– Jeg ble likegyldig til alt.
I dag vil han hverken bruke antidepres- siva eller sovemedisin.
– Jeg trenger å kunne kjøre datteren min til barnehagen om morgenen. Da kan jeg ikke være sløvet av medisiner.
Trym søkte yrkesskadeerstatning, men søknaden ble avslått. I forbindelse med erstatning ble det stilt spørsmål ved om Trym var det som kalles «predisponert». Psykologer definerer predisponert som at man har med seg egenskaper som enten er ervervet eller medfødt, som øker sann- synligheten for sykdomsutvikling. Trym mener han hele veien har vært åpen om livet sitt før han kom inn i Forsvaret, om forhold og hendelser som har formet ham.
Forsvaret sier at de selekterer perso-
FILM SOM RULLER: Minnene fra krigen beskriver Trym som en film
som ruller og går. Tryms hode kan på et blunk invaderes av minner fra i tankefeltterapi, kjøringpåminelagteveierietkrigsområde.
manuellterapi, psyko-
motorisk terapi, akup-
unktur, fasting og en
privat psykiater. Fast-
legen henviste til Nav og deres Raskere tilbake-program for sykmeldte, som skal få folk i jobb igjen. Tilbudet inkluderte et begrenset antall psykologtimer. Helt bortkastet, mener Trym.
– Jeg visste ikke selv hva som var galt. 16 timer er så vidt nok til å bli kjent og i hvert fall ikke nok til å ta tak i noen store problemer.
En tid med mye uro og søvnproblemer fulgte. I en periode flyttet han hjem til mormoren.
– Det var ikke en boost på selvfølelsen å være 27–28 år og bli roet ned av bestemor. Men jeg er evig takknemlig.
Han sier at det tok to år etter at han kom hjem fra Afghanistan, før Etterretningsba- taljonen tok kontakt.
– De ringte for å informere om at de vurderte å opprette en militærpoliti-sak
Trym dro til Setermoen for å levere inn utstyr. Faren kjørte ham. Neste gang avde- lingen tok kontakt, var ifølge Trym i 2017. Det var for å fortelle at en tidligere kollega og kompis hadde tatt livet sitt.
– Nettopp fordi avdelingen bryr seg om dem som har gjort en innsats, ble Trym kontaktet fem år etter han hadde sluttet, i 2017. Han ble kontaktet fordi avdelingens ansatte var bekymret for hvordan han hadde det. Dette var mange år etter at han sluttet i avdelingen. Avdelingens oppfølgingsansvar var for lengst avslut- tet på dette tidspunktet. Forsvaret har et formelt oppfølgingsansvar for soldater fra internasjonale operasjoner i ett år etter hjemkomst. Soldater som ikke lenger er i tjeneste i Forsvaret, og som har behov for medisinsk oppfølging, skal da følges opp primært av det sivile helsevesen,
INNSIKT | AFGHANISTAN