Page 60 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

PORTRETTET
INGRID MARGRETHE GJERDE
at de #yttet ut, men det skal sies at når du har studenter så kommer de ganske hyppig hjem.
– Og, legger hun raskt til.
– Jeg har vært veldig mye fraværende, det må jeg være ærlig å si. De har vært vant til at jeg har vært på lange øvelser, deployeringer eller andre ting, så de er vant til en mor som er mye borte.
– Hva med far?
– Han har vært mer hjemme.
Hadde hun visst det hun vet nå, om hvor fort de går, årene hvor barna bor hjemme, tror hun at hun hadde valgt litt annerledes.
– Jeg opplever at det o!e er mer jeg enn familien som har tapt på å være borte. Skoleavslutningene og aktivitetene jeg har mistet, får jeg ikke tatt igjen på noen måte.
Nettopp dette er hun bevisst på når det gjelder egne ansatte, forteller hun, at de får muligheten til en familievenn- lig arbeidshverdag i småbarnsårene.
– Hvis vi vil ha
folk til å jobbe i For-
svaret i mange år, må
vi også være #inke til
å tilrettelegge for at
det er mulig å ta noen hvileskjær, noen rolige år, når det passer med familiesitu- asjonen. Det har jeg fått mulighet med familien også, understreker hun.
Hun har vært utstasjonert i Libanon, Bosnia-Hercegovina og Afghanistan og har jobbet tre år for Forsvaret i USA. Noen utenlandsoppdrag har vært vanskeligere for enkelte medlemmer av familien enn andre. Da hun dro til Afghanistan i 2011, hadde $re norske soldater blitt drept i lan- det året før. Det var krevende kunnskap for Gjerdes 11 år gamle tvillinger.
– Det var et veldig alvor for oss i fami- lien at jeg skulle reise ned dit, når vi kjente den risikoen som lå i det. Jeg var også, jeg vil ikke kalle det redd, men jeg kjente på
alvoret i #ere situasjoner.
– Du var aldri redd?
– Redd ... Hva er redd? Nei, jeg kjente på ansvaret. Jeg var heller ikke utsatt for like stor personlig risiko til daglig som de som var mest ute på operasjoner.
– Hva var det som gjorde at du likevel valgte å reise dit?
– Det var et veldig tydelig ansvar. Jeg har valgt denne profesjonen. Når Norge har styrker i Afghanistan og jeg blir bedt om å lede dem, da er svaret enkelt.
Hun opplever at mange synes at det er vanskeligst å reise fra barna når de er helt små. Selv syntes hun at det var verre da de var 11 år.
– Det var den vanskeligste alderen, for de forsto så mye og stilte så mange spørsmål.
I tillegg til belastninger knyttet til det oppdraget du har løst, er du borte fra fami- lie og venner, påpeker hun. Det fraværet er krevende i seg selv, også etter at du har kommet hjem.
– En familie er et velfungerende sys- tem der du har en plass og en rolle. Og når du er borte fra den i en periode, går livet hjemme videre, og så kommer vi som har vært ute, hjem og blir litt som uromomenter.
Det har hun selv kjent på #ere ganger, også i en periode da hun pendlet og bare var hjemme i helgene.
– Når du da kommer hjem fredag etter- middag og begynner å kommentere om barna har ryddet oppvasken, kan du få høre: «Ikke kom her, du er ikke en del av måten vi gjør det på hjemme nå.» Det tar
litt tid å $nne tilbake til det som var.
Det er en lignende fase hun og ektemannen skal gjennom nå etter å ha bodd hver for seg i to år.
– Vi vet at denne fasen kommer, så vi snakker om det. «Ja, nå får vi noen uker hvor vi skal gå oss til igjen som par og familie», sier hun.
De vet hvordan de gjør det. Begge er veldig glade i naturen. De går på toppturer, de løper og går på ski. – Vi må ta tilbake det som er de beste
stundene våre, smiler hun.
Naturen søker hun også mot alene. Det
er der hun tenker best.
– Ting virker klarere når jeg løper eller
er i skogen. Det er en $n måte å få bearbei- det ting på i gode omgivelser.
Familien har alltid pleid å legge til rette for ferier hvor alle får gjort noe av det de helst vil. For Gjerde og ektemannen er %elltoppene viktigst. De har gått i %ellet i Nepal, Mexico og Alpene.
– Det er noe helt fascinerende med fjell som treffer meg mer enn noe annet i naturen. Det er en blanding av at jeg
Å være utenlands har gitt henne erfa- ring som kommer svært godt til nytte i møte med andre veteraner, forteller hun. Hun vet så veldig godt selv hvordan det er å komme hjem igjen etter risikofylte oppdrag.
– Det er en grunn til at vi er i kon#ikt- områder, og det er forbundet med risiko. Du lever med risiko tett på, mye mer enn den vanlige nordmann noen gang har gjort. Spesielt i Afghanistan, men også på Balkan og i Libanon. Livet der ute er vanskelig å forstå fullt ut hvis du ikke er der. Det er en kort interesse for hva du har opplevd akkurat når du kommer hjem, og så forsvinner den for de #este, og det er ikke noe rart.