Page 76 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

prisstigningen fra 1940 frem til nå. Da blir kostnaden for bombingen av Kristi- ansund ca. 1,1 milliarder kroner i dagens pengeverdi. En annen måte, som jeg fore- trekker, er å beregne kjøpekra!. Skadeom- fanget av Kristiansunds bombing tilsvarer 10.000 normallønner i 1940. Om vi regner det om til dagens normallønn, får vi en kostnad på cirka 5,8 milliarder kroner. Denne siste metoden blir gjerne brukt av historikere for å beregne priser i fortiden, da det gir mer mening å se på hva man faktisk kunne kjøpe for en årslønn, kontra å stipulere prisstigningen.
Tallene korrigert blir dermed: Kristiansund: 5,8 – 7,1 mrd Steinkjer: 5,3 mrd
Bodø: 4,6 mrd
Molde: 4,4 mrd Elverum: 0,7 mrd
Resultatene av tyskernes intensive bom- bing av norske byer og tettsteder kan vi se resultatene av den dag i dag.
– I de bombede byene er det etterkrigs- tidens arkitektur som preger den indre bykjernen. Den historiske forbindelsen til tidligere generasjoner ble brutt ved at alle bygninger eldre enn 1940 for en stor
del er borte. Det er snakk om pakkhus i havner, fabrikkbygg, skoler,kinoer, kirker, leiegårder, store forretningsbygg, villaer, uthus og vedskjul som ble bombet eller gikk opp i #ammer som følge av brann- bombing.
Ved bombingen av Bodø ble eksem- pelvis alle byens parker ødelagt, skriver Mathisen i boken.
– Du viser i boken i hvilken begredelig tilstand det norske lu!vernet befant seg i da tyskerne angrep ...
– Tatt i betraktning hva som skjedde i Guernica i 1937, der tyske #y drepte nær- mere 1000 forsvarsløse mennesker, er det manglende lu!vernet i Norge oppsikts- vekkende, etter mitt syn.
– Men i hvilke byer ble det brukt lu!vern i møte med Lu!wae?
– Av byene som ble tatt under angrep 9. april, var lu!vernet virksomt i Oslo og Kristiansand.
Ingen av byene på listen over hadde lu!vern som i noe monn påvirket utfallet av bombingen. Lu!vernet som var plas- sert rundt Oslo, ble avfyrt, men uten at det $kk direkte følger for den tyske overtagel- sen av hovedstaden. Lu!vernbatteriene rundt Oslo ble angrepet av tyske bombe-
#y, noe som medførte skade på #ere eien- dommer på Smestad. Det falt også bomber over linjen til Sognsvannsbanen. Der det ble utplassert et virksomt lu!vern, som i Harstad, ble byen mye skjermet til tross for at den opplevde 160 #yalarmer i en to måneders periode.
Et grelt eksempel er Gardermoen, som ved utbruddet av andre verdenskrig var Norges største ekserserplass.
– Det til tross fantes det altså ikke lu!- vern der! Rundt Oslo var det noen spredte stillinger, men de $kk ingen virkning. I Trondheim var lu!vernkanonene på lager og ble tatt av tyskerne da byen ble inntatt uten motstand. Dombås hadde noe lu!- vern fra Setnesmoen. I nord var det imid- lertid bedre, bortsett fra Bodø, der det ikke fantes lu!vern, sier Mathisen.
I arbeidet med boken har Mathisen benyt- tet seg av en rekke kilder.
– Jeg har jo jobbet mye med lokalhis- torie og vet hvor jeg skal lete for å $nne detaljene på bakken. Lokalhistorie er i det hele tatt svært verdifull for oss historikere – den gir viktige korrektiver til den store fortellingen. Vi snakker om bygdebøker,