Page 78 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

småskri!er og lokalaviser.
En annen svært viktig kilde har vært
rapporter fra rådmenn over hele landet, et tiltak som NS-regjeringen initierte for å kartlegge hvordan de forskjellige kommu- nene var rammet av krigen. Skjemaene ble sendt ut til fylkesmennene i juni 1941 av Innenriksdepartementet. Svarfrist var 1. oktober. Resultatet ble en slags «Rikets tilstand»-oversikt. Dette har vært et viktig materiale for meg, for alle byene og nesten alle kommunene sendte inn rapport, for- teller Mathisen.
– Hva med gjenoppbyggingen etter de enorme ødeleggelsene?
– Den begynte veldig raskt. Utover i 1941 hersket det nød i de verst bombede byene; det kommer frem i rapportene til Innenriksdepartementet. Folk sto uten arbeid – alt var ødelagt. I 1942 kommer tyske $rmaer inn via Organisation Todt, Hitlers ingeniørkorps ledet av Fritz Todt. Men det er store mangler, også etter at freden kommer. Vi kan si at andre byer oppsto.
Sett fra dagens arkitekturopprørs side var de tyske planene for gjenoppbyggin- gen faktisk bedre, i betydningen mer tra- disjonalistiske, mer romantiske, kan man si, re#ekterer Vigleik Mathisen.
– Det er uansett hevet over tvil at bom-
bingen resulterte i et fattigere Norge arki- tektonisk sett.
Med katastrofen i 1940 i mente, da For- svaret var uten eektivt lu!vern, er det naturlig å spørre om vi i dag er bedre stilt- med en mektig og hardt presset aggressiv nabo i full krig.
I den ferske rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt «Forsvarsanalysen 2022» kan vi lese at Forsvarets evne til å håndtere de mest krevende utfordringene er mangelfull, og at Norge har en kritisk manglende evne til å håndtere lu!trusler.
I et intervju med Norges Forsvarsfor- ening legger tidligere hærsjef Robert Mood ingenting imellom. På spørsmål om hvor lenge vårt forsvar kan holde stand gitt et klassisk scenario som det Ukraina opplevde, svarer han: «En dag eller to er egentlig ganske optimistisk, for hvis man tar i bruk den type missiler vi har sett brukt i Ukraina, ligger norske militær- leirer, militære baser for marinen og #y- plasser uten noen form for beskyttelse.»
Er vi virkelig forsvarsløse? Forsvarets forum spurte major (r) og førsteamanuen- sis ved Lu!krigsskolen Ole Jørgen Maaø,
som har militær bakgrunn med mange års erfaring fra lu!vernartilleriet.
– Lu!vernmessig fra bakken står det gene- relt nokså dårlig til. Vi har et visst forsvar av Ørland og Evenes. Så har vi Hærens og Sjøforsvarets organiske lu!vern, hvis opp- gave er å utøve forsvar av sine respektive avdelinger i de forsvarsgrenene. Vi har ikke lu!vernressurser satt av til eksem- pelvis å beskytte befolkningssentra eller kritisk sivil infrastruktur. I tillegg kom- mer kamp#yvåpenet, som stadig er under oppbygging, det er jo #eksibelt og kan også delta i forsvar mot noen av truslene som kan føres gjennom lu!rommet, men de kan heller ikke være overalt alltid.
– Maler Mood fanden på veggen?
– Han overdriver nok noe, men det er et faktum at de #este militærleirer har null – ingen – aktiv beskyttelse mot lu!angrep – akkurat som i 1940. Vi står jo overfor ulike trusler: #y, droner, kryssermissiler og ballistiske missiler. Og slik situasjo- nen er nå, har vi ikke bare for lite av alt, det vi disponerer, dekker heller ikke et bredt nok spekter av trusler. Det $nnes jo ambisjoner om blant annet anskaelse av langtrekkende lu!vern, som vil kunne bøte på noe av dette, men dette ligger dessverre nokså langt frem i tid, sier Ole Jørgen Maaø.