Page 95 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

I Porsanger er det mange fredede kulturminner og områder soldatene må ta hensyn til når de beveger seg ute i felt. Ofte kan det samiske navnet beskrive lende bedre enn det norske.
«Personlige historier kommisjonen har fått, viser at diskriminering, hets og negative holdninger er
en betydelig belastning for de som rammes av det.»
I kinosalen på velferdsbygget går den smått histo- riske første samiske undervisningen mot slutten.
Med undervisningen i det samiske er et av målene til ledelsen å vekke nysgjer- righeten hos soldatene.
– Denne leksjonen ble på en måte en «rea- lity-check» for meg. Vi gikk gjennom kunnskap som jeg ikke engang visste at fantes, sier Vilde Gulvik.
– Vi ønsker samtidig å forsterke den generelle forståelsen for det samiske og viktigheten av dialogen mellom lokal- samfunnet og Forsvaret, sier han.
Hun har som flere av sine medsoldater valgt å tjenestegjøre på Porsangmoen blant annet for å få oppleve Nord-Norge for første gang.
– Vi vet også at det er mye hets rettet mot samisk ungdom generelt i det norske samfunnet, men tror at denne leksjonen vil kunne være med på å forebygge dette, med økt forståelse og bredere kunnskap, forklarer Qviller.
– Like før jeg kom hit, leste jeg meg litt opp på samisk kultur og samarbeidet mellom Forsvaret og samene, men jeg ville bli kjent med kulturen selv. Jeg ville ikke få kunnskapen kun gjennom det som står i mediene, forklarer Gulvik.
Han legger til at kommando- og sam- bandspråket som brukes i Forsvaret er norsk eller engelsk, men at det å snakke samisk i det daglige eller i forbindelse med undervisning for å forstå hva som blir sagt, både er og skal det være aksept
– Jeg kunne tenkt meg en leksjon til, sier han.
for.– Jo flere vi har med lokal kunnskap, jo bedre blir det for både daglig tjeneste og det oppdraget vi har: Å forsvare Finn- mark og Norge. En bedre forståelse vil gjøre oss til bedre soldater.
– Eller nei, når jeg tenker meg om, så skulle jeg gjerne hatt en hel uke, sier Hennie.
– At Forsvaret jobber med å fremme kunnskap og kjennskap til samisk kultur og samiske lokalsam- funn, er med dette utgangspunktet veldig positivt, sier Dagfinn Høybråten, som ledet Sannhets- og forsoningskommisjonen.
ALVORLIG
Den ble nedsatt for å granske urett og fornors- kningspolitikk mot samer, kvener og norskfinner og leverte sin rapport før sommeren.
Der står det at det er betydelige mangler på kunnskap blant den norske befolkningen om de ulike urfolkgruppene, en del negative holdninger, diskriminering og stereotypier.
Høybråten sier at man ifølge nyere undersøkelser ser at majoritetsbefolkningen i dag generelt har en positiv eller nøytral holdning til samer og samisk kultur, men at det likevel forekommer diskrimine- ring av ulik grad.
– Personlige historier kommisjonen har fått, viser at diskriminering, hets og negative holdninger er en betydelig belastning for de som rammes av det. Mangelfull kunnskap om både rettigheter, språk og kultur er et alvorlig samfunnsproblem, påpeker han.
Han forklarer at en nedvurdering av samisk kul- tur var en del av den aktive fornorskningspolitikken, og at det nå er helt avgjørende å legge fram tiltak for å fremme forsoning, kunnskap og kjennskap til det samiske.
«REALITY-CHECK»
Blant ungdommene Forsvarets forum snakker med, forteller flere at de er overrasket over hvor lite de faktisk visste om det samiske.
Martin Hennie, som aldri har vært i Finnmark før, synes derimot at dagens leksjon var altfor kort.
Han ser utover kinosalen som nå er tom, og veks- ler et blikk med lagfører Becken, som fortsatt sitter på scenekanten.