Page 93 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

Leksjonen på garnisonen i Porsanger ble ledet av major og feltprest Jon-Erik Bråthen, som er en sentral bidragsyter og initiativtaker til prosjektet. Det er første gang dette gjennomføres i Forsvaret.
«Man kan på en måte si at alle opplevelsene som Lango og medsoldatene hennes delte med meg, var starten på dette.»
– Da det ble tatt opp i staben, kom det en unison reaksjon på at dette ikke var greit. Vi kunne ikke sitte å vite om disse tingene uten å gjøre noe med dem.
Jeg fikk klar beskjed fra et befal om at det overhodet ikke var greit at jeg snakket samisk, men at jeg måtte snakke norsk. Jeg kjente at det skapte veldig vonde følelser,
Becken, som selv er sjøsame, mener at kunnskapen de nye vernepliktige får, vil være avgjørende for tiden de skal tjenestegjøre i Porsanger.
som fulgte meg resten av tjenesten, sier Inga Márjá Lango.
– Jeg ser for meg at samfunnet for øvrig kunne dratt nytte av å se hvordan Forsvaret håndterer en sak, som i første omgang startet med en rekke uheldige hendelser, som vi bryter ned og skaper lærdom og opplysning av, forteller Becken.
Da hun i en undervisningstime ikke husket hva ordet hun lette etter var på norsk, spurte hun sin samiske medsoldat på samisk om hjelp. Hun var vernepliktig ved Garnisonen i Porsanger (GP) fra høs- ten 2021 til vinteren 2022. I dag holder hun til i Kautokeino og er nestlagfører i HV-17.
Denne saken har betydd mye for lagføreren person- lig. Han har tidligere vært befal i HV-17, der mange av soldatene er samiske.
Undervisningstimen var bare ett av flere tilfeller der hun fikk kjeft fordi hun brukte samisk. Det gikk etter hvert så langt at Lango ikke lenger ville være med på øvelse.
– Når jeg selv inkluderes i denne saken og i leksjo- nen, er det ikke til å legge skjul på at jeg kjenner hvor nært det fortsatt er for meg, sier han.
– Jeg bagatelliserte nok opplevelsene mine, men kjente etter hvert at det ble for tungt å bære alene. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være meg det var noe galt med, forteller hun.
Han ser ut vinduet fra kontoret sitt i Porsangmoen leir, der den relativt nye hæravdelingen holder til, og sier at mange av de som tjenestegjør der, aldri tidligere har vært i Finnmark. De kjenner verken området eller de lokale forholdene.
Løsningen ble til slutt å kontakte regimentsprest og major Jon-Erik Bråthen.
Han snakket med flere av de samiske soldatene og fant ut at det ikke bare var Lango som hadde ubeha- gelige erfaringer når hun brukte morsmålet, eller som opplevde at deres samiske bakgrunn ble usynliggjort.
Det er august, og myggen surrer rundt de blodfer- ske rekruttene som nettopp er kommet av bussen i Porsangmoen leir. For mange er det den rå naturen og de ekstreme værforholdene i nord som lokker ved tje- nesten i Finnmark.
FØRSTE MØTE MED FINNMARK
Disse soldatene skal imidlertid få bredere kompe- tanse fra nord enn sine forgjengere. Fra innrykket i august 2023 må alle vernepliktige og ansatte som kom- mer til Finnmark, gjennom obligatorisk undervisning om samisk historie, språk og kultur.
– Man kan på en måte si at alle opplevelsene som Lango og medsoldatene hennes delte med meg, var star- ten på dette, sier regimentsprest Bråthen.
Det ligger en sjelden tropevarme over Porsangmoen. Inne i velferdsbygget på leiren står regimentspresten og visekorporal Andreas Vangseng Becken foran 130 rekrutter for å undervise om samisk.
TAR GREP
– Målet er å kunne skape en naturlig og sunn holdning til det samiske. Vi har troen på at det er enormt mye å lære av all den erfaringen som ligger i den samiske kulturen og ikke minst detaljrikdommen i språket, sier sjefen for Finnmark landforsvar, oberst Jørn Qviller.
VIKTIG DIALOG