Page 60 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

P O R T R E T T E T
A L E X A N D E R R Ø N N I N G S D A L E N F L A A T A
– Det er grusomt, men det er viktig
at noen gjør den jobben. Å vurdere om
noen kan være farlige i fremtiden, er vel-
dig viktig.
I dag har han riktignok ikke jobbet som
rettssakkyndig. Han kommer rett fra et
møte med sjefen for Forsvarets sanitet,
som handlet om arbeidet som nå pågår
med å standardisere sanitetsarbeidet i
Nato. En av Flaatas oppgaver er å bidra
til å legge en mal for hvordan landene
skal ivareta den psykiske helsen til sine
soldater.
– Og her er vi i front, for vi driver med
operativ resilienstrening, som er vårt mest
salgbare produkt til nå.
Operativ resilienstrening, forklarer
han, skal gjøre at du kan beholde en men-
tal balanse og robusthet under ekstreme
situasjoner, i kriser og krig.
«En god del av ukrainerne som
sendes ut i kamp, faller fra på
grunn av akutte stressreaksjoner.»
– Vi holder på å trene ukrainsk mili-
tært helsepersonell i dette nå, og dette
er kunnskap som er ønsket i Nato. Vi får
forespørsler fra flere land om å komme og
holde foredrag for dem og lære dem opp.
En god del av ukrainerne som sendes
ut i kamp, faller fra på grunn av akutte
stressreaksjoner, forteller han.
– Flere kan returneres, fordi operativt
helsepersonell klarer å få dem ut av en
slik tilstand med bruk av en strukturert
trinnvis metode.
Denne metoden kommer fra det Israel-
ske forsvaret og calles Icover. I Norge heter
den Restart, forteller Flaata.
– Norge er veldig toneangivende i dette
nå, for vi har flere dyktige forskere som
forsker systematisk på veteraner og fore-
bygging av mental uhelse.
Treningen handler om å lære seg kon-
krete teknikker som du kan ta i bruk mens
du står midt i en stressende situasjon,
eller etterpå, når du er tilbake i leiren.
Det finnes også egne punkter for søvn og
ernæring.
– Og så finnes det et eget program for
hvordan man kan håndtere likene av falne
medsoldater uten å ta for mye psykisk
skade av det.
Det som oftest fører til psykisk uhelse
hos soldater som har deltatt i aktive kamp-
handlinger, er ifølge Flaata det som kalles
«moralsk skade».
– De kan føle skyld for ikke å ha gjort
jobben sin, for at sivile har blitt skadet,
eller at kolleger eller
venner har falt i
strid. Moralsk skade
er veldig vanskelig å
behandle, sier han.
Kolleger av ham
har også forsket på
hvordan soldater
reagerer hvis de har
drept flere av fiendens
soldater.
– Overraskende så gir det sjelden
moralsk skade eller PTSD. Alt er selvsagt
individuelt, men de som befinner seg helt
i fronten av striden, har som regel gjort
seg noen refleksjoner i forkant. Særlig
når det gjelder ukrainerne, som er i en
selvforsvarsposisjon og skal forsvare sin
frihet – hos dem vil jeg tro at den problem-
stillingen er mindre.
Som ungdom gjennomførte han første-
gangstjenesten og befalsskolen, men han
gikk ikke videre med en karriere i Forsva-
ret den gangen. Flaata har vært innom en
rekke instanser som psykolog, både i det
offentlige og det private, før han i 2022 ble
hentet til Forsvaret som militærpsykolog
på Bardufoss. Tidspunktet var sammenfal-
lende med Russlands fullskala invasjon
av Ukraina.
Han rakk akkurat å starte en lokal
brasiliansk jiu-jitsu-klubb i Bardufoss og
var der i knapt et år før han ble beordret
tilbake til Oslo for å bli sjef for hele psy-
kiatrien i Forsvaret.
– Så jeg har tydeligvis havnet på rett
hylle, smiler han.
– Vi må snakke om Breivik.
Han lener seg tilbake i stolen.
– Da må jeg ta meg en kaffe til, tror jeg
ass. Skal vi gjøre det?
Han reiser seg. Da han kommer tilbake,
setter han fra seg kaffen, legger armene
på bordet og lener seg fremover. Nå kan
han snakke om Anders Behring Breivik.
Flaata var blant det psykiatriske hel-
sepersonellet som vurderte hvorvidt
Anders Behring Breivik var tilregnelig da
han utførte terrorangrepet 22. juli 2011.
Dette var før han selv tok oppdrag som
rettssakkyndig, og han var den gang ansatt
som psykolog på Regional sikkerhetsav-
deling på Oslo universitetssykehus, som
fikk oppdraget med å gjøre en døgnobser-
vasjon av Breivik i forbindelse med den
andre rettssakkyndige vurderingen av
ham. Flaata meldte seg til å være en av
dem som foretok døgnobservasjonen. Han
ønsket å delta i vurderingen av Breivik.
Hans langvarige fascinasjon for hva som
får mennesker til å utføre onde handlinger,
trakk i ham.
– Og vil du finne ut av det, må du fak-
tisk møte disse personene.
De to tilbrakte omtrent 60 timer
sammen i et observasjonslokale på Ila
landsfengsel. I tillegg til Flaata og Brei-
vik var det to sykepleiere til stede. Ingen
fengselsbetjenter. Dette var i februar 2012,
under ett år etter terrorangrepet, hvor Brei-
MILEPÆLER
10 ÅR: Bodde på Hovseter
i en blokk og gikk i
4.-klasse på Huseby barneskole,
spilte fotball og bandy på Røa i
fritiden.
20 ÅR: Året før militæret.
Jobbet som
skolesjakkinstruktør i Oslo,
forsøkte seg på å studere filosofi
på Blindern og hadde ulike
jobber for Manpower.
30 ÅR: Nyutdannet
psykolog
og tobarnsfar. Flyttet til
Nesodden og fikk sin første
psykologjobb på Sunnaas
rehabiliteringssykehus.
40 ÅR: Godt i gang med
ny karriere som
rettspsykolog. Jobbet på A-hus
som sjef for en ruspoliklinikk.
Nylig startet med brasiliansk
jiu-jitsu.
60