Page 57 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021
P. 57

 REDNINGSARBEIDET: Bokstaven a viser punktet hvor flyet traff Lille Tussen. FOTO: RIKSARKIVET
å forlate Grytøya før de var ferdige med arbeidet.
«Underveis ble hensynet til de pårø- rende mer og mer drivkraften for vårt arbeid. Det gav mening å gjøre arbeidet i transportfasen for å sikre en verdig avslut- ning for familiene», skrev fjellklatrerne rapporten.
Teknikere fra Kripos bistod på stedet. Sikret av klatrerne tok de seg sammen ned i kløftene. Der ble likene delt og pakket i sekker, som så ble båret opp i ryggsekker.
Da arbeidet var ferdig, forlot klatrerne området. Ingen av dem ble senere kontak- tet av politiet, Redningstjenesten, Forsva- ret eller Forsvarsdepartementet.
2,5 I PROMILLE
Etter ulykken tok det tid før Forsvaret kom ut med informasjon om hva som hadde skjedd. 5. august 1972 sendte For- svaret ut en pressemelding, der havari- kommisjonen mente at værforholdene tilsa at piloten burde flydd på instru- menter.
«Kommisjonen anser derfor at årsaken til ulykken må ligge i feildisponeringer fra
fartøysjefens side. Den har ikke kunnet se bort fra at lite søvn natten før flyvningen fant sted og andre forhold kan ha influ- ert på fartøysjefens evne til å ta de riktige avgjørelsene», står det i pressemeldingen.
Alkohol ble ikke nevnt med ett ord. Men blodprøver av Knutsen på ulykkes- stedet viste at han hadde mellom 1,0 og 1,6 i promille da ulykken skjedde. Bereg- ninger tydet på at han kunne hatt 2,5 i promille da han satte seg bak spakene den morgenen. Det ble ikke påvist alkohol i blodet til de to andre mannskapene.
At Knutsen hadde vært full kvelden før ulykken, ble fort kjent. Mange visste også at han hadde problemer med alkohol.
– Alle viste at mannen var alkoholiker, men ingen sa noe, sier Solveig Samuelsen, som jobbet på Banak flystasjon.
2. oktober det året sendte Forsvarets overkommando ut en pressemelding der det står at «Rettsmedisinsk institutts endelige rapport har konstatert en alko- holkonsentrasjon over det tillatte».
MANNSKAPET
Havarikommisjonens rapport ble ferdigs-
krevet 6. september 1972. Den konklude- rer med at alkoholpåvirkning var årsak til ulykken, men går ikke nærmere inn på hva hans overordnede visste om Knutsens alkoholproblemer. Generaladvokaten avgjorde senere at fem av de åtte medlem- mene av kommisjonen var inhabile, fordi de hadde et for tett forhold til Knutsen og 719 skvadron. Statsadvokaten i Nordland henla saken høsten 1972, og det ble ikke foretatt noen videre etterforskning.
– Han var sjefen min. Jeg kjente ham ikke personlig, sier Per Hetty, som satt i havarikommisjonen om sitt forhold til Knutsen.
Hetty avviser at han hadde kjennskap til Knutsens alkoholproblemer i forkant av ulykken.
– At han var glad i en øl, det visste vi, men ikke at han var alkoholiker, sier han. Knut Støre, en annen kollega fra 719 skvadron, mener at major Knutsens alko-
holproblemer var godt kjent.
– Vi visste om hans last. Ingen hadde
vel forespeilet at det skulle bli en sånn utgang. Jeg er overrasket over at han fikk forlenget tjeneste, sier han til Forsvarets
FORSVARETS FORUM 57












































































   55   56   57   58   59