Page 58 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

58
«Jeg ante umiddelbart hva det det kunne dreie
seg om. Jeg spurte om det var noen sjanse for
overlevende. «Nei» var svaret.» AUD SCHLEKTER, PÅRØRENDE
forum.
Støre fløy selv på ulykkesdagen og møtte ulykkes-
flyet på veien.
– Jeg fikk første indikasjon på at noe var galt da
vi var på vei inn mot Bodø. Tre helikoptre fløy over innløpet til Tjeldsundet, men kom ikke gjennom på grunn av været. De ba oss gi beskjed til kontroll- stasjonen om at de ikke kom videre. Da vi landet, kom en person løpende ut fra tårnet og spurte om vi hadde sett den savnede maskinen. Da skjønte vi at noe hadde skjedd, forteller han.
Støre fløy selv flere ganger med major Knutsen, og opplevde flere ganger at han var full på jobb.
– Ved noen tilfeller ordnet vi det sånn at når han ikke var i form, fikk jeg en maskinist ved siden av meg og la majoren bak.
Støre husker også løytnant Bachmann, som var annenflyger om bord. Bachmann hadde lite erfaring som flyger og hadde strøket på flytesten. Han fikk dermed begrenset flygerstatus og hadde bare lov til å fly som annenfører «under kyndig veiledning».
– Han var en relativt svak flyger. Det betyr ikke at han ikke kunne bli bedre med nødvendig trening, sier Støre.
Han forteller at Bachmann en gang hadde kom- mentert at major Knutsen luktet alkohol.
– Da fikk han som svar at han ikke måtte åpne kjeften sin i cockpit før han ble spurt, sier Støre.
RETTSSAK
De pårørende fikk innsyn i havarikommisjonens rapport etter en innsynsbegjæring fra Per Tore Kris- tensen, som hadde mistet kona og to barn i ulykken. Etter at de pårørende fikk lese rapporten, valgte en gruppe av dem å gå til sak for å få oppreisning. Det hadde blitt delt ut erstatninger etter ulykken, men mange syntes summene var for små. Ifølge Steinar Sævdal, som skriver bok om 719 skvadron, utbetalte Forsvaret 280 000 kroner til de etterlatte etter de syv militære som var om bord. Dette tilsvarer 2,15 milli- oner i 2020-kroner.
De etterlatte etter de sivile passasjerene fikk til sammen 760 000 kroner i forsikringsutbetaling, til- svarende 5,8 millioner i 2020-valuta.
Saken ble ført i Trondenes tingrett i 2009, men kravet fra de etterlatte ble avvist på grunn av for- eldelsesfristen på ti år. Støre stilte som vitne for de etterlatte da saken ble anket for lagmannsretten og Høyesterett. Anken ble avvist begge steder.
Knutsen ble utdannet flyger i Canada under andre verdenskrig. Det kan ha bidratt til alkoholforbruket. – Alle de foresatte var krigsveteraner. De ble nær-
mest beordret til å drikken for å holde nervene i sjakk. Flere ble alkoholikere, sier Støre.
UNNSKYLDNING
Saken døde likevel ikke helt med avgjørelsen i Høy- esterett. Terrorangrepet på Utøya i 2011 vekket min- ner om Grytøya hos klatreren Einar Husebye. Han er utdannet lege og arbeidet som avdelingssjef på sykehus da angrepet skjedde.
– Det kom på nyhetene at det var skyting på Utøya, og at politiet holdt redningspersonell tilbake på landsiden. Ute i Tyrifjorden svømte ungdommer for livet, flere med skader. De trengte umiddelbar hjelp for å reddes. Han hørte at turistene på Utøya camping dro ut i småbåter, uten dekning, for å hjelpe de unge, mens profesjonelle nødetater ble holdt til- bake på landsiden.
Da dukket minnene fra Grytøya opp igjen.
– Som frivillige klatrere tok vi risiko under heising av omkomne opp den løse fjellveggen. Hadde vi fått bistand fra profesjonelle mannskaper med helikopter kunne oppdraget vært gjennomført vesentlig raskere og med lavere samlet risiko, slik vi vurderte det.
Han skrev sammen med de andre klatrerne en rap- port om redningsfasen, transportarbeidet og klatrer- nes erfaringer på Grytøya i 1972, som de overleverte til Forsvarsdepartementet i 2013, da det viste seg dette ikke var dokumentert i rapportene om ulykken. Hverken navnene på klatrerne eller redningsarbeidet i fjellveggen var omtalt.
Etter at NRK Brennpunkt i 2012 laget en dokumen- tar om ulykken, kom daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med en unnskyldning til de etterlatte.
– Jeg beklager at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, uttalte Strøm-Erichsen.
Aud Schlechter, som mistet mannen sin i ulyk- ken, mener Strøm-Erichsens beklagelse var for lite, for sent.
– Den var så halvhjertet at hun kunne spart seg. Be om unnskyldning for noe sånt. Hvem i himmelens navn hadde akseptert en slik unnskyldning?
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til Forsvarets forum at beklagelsen i 2012 gikk på Forsvarets man- glende informasjon.
– Men jeg forstår veldig godt hennes reaksjon, sier hun.
Les også lederartikkelen på side 5.
INNSIKT | TRAGEDIEN PÅ GRYTØYA