Page 35 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

2. HJERNEN
Informasjonen og bildene fra dronene sendes tilbake til en operasjonssentral der det behandles og gis videre til det våpensystemet som skal beskyte målet. Det kan også sendes direkte til soldatene som bemanner artilleriet.
seg til den andre siden og virker demora- liserende, forklarer Haga.
– Det er suksesshistoriene som blir delt. Det er da du får de spektakulære fil- mene, sier han.
Han viser til et klipp der ukrainske styrker slipper en granat som går rett gjennom takluken på en bil med russiske soldater på innsiden.
– Det er vanskelig å måle psykologiske effekter, men dette var også opplevelsen til de irakiske styrkene når de slåss mot IS, som også brukte dette. Det var veldig demoraliserende. De var liksom aldri trygge noe sted, sier Haga.
– DRONENE TAR KNEKKEN PÅ OSS
Kommersielle kameradroner er utbredt i Ukraina og kan brukes til en rekke formål.
De kan finne ut hva en fiende driver med og befinner seg. De er viktige verktøy i korrigeringen av artilleriild. Dronene fin- ner fienden og sender posisjonen videre til artilleriet. Deretter kan de observere hvor granatene lander, og korrigere ilden fra kanonene slik at de treffer sine mål.
Droner brukes av soldater til å under- søke terreng de skal bevege seg gjennom eller forsvare. Det er også tatt i bruk som bærere av små granater som slippes mot fiendtlige mål.
Har du en drone svevende over deg i Ukraina, kan det bety at du innen kort tid vil befinne deg i umiddelbar fare.
Det fikk fremmedkrigeren Kim Patrik Hunsdal fra Asker erfare under et mot- angrep mot russiske styrker tidligere i år. Flere av hans medsoldater ble drept, mens
Hunsdal selv så vidt slapp unna med livet i behold.
– De hadde sett oss allerede med dro- ner. De «Orlan-dronene» tar knekken på oss. Det er det verste som er, sa Hunsdal da Forsvarets forum snakket med ham tidligere i år.
De russiske dronene hadde fullstendig oversikt og kontroll over bevegelsene til fremmedkrigerne. Det førte til at de ble tatt i et massivt bakholdsangrep der flere ble såret. En svenske, to amerikanere og en canadier mistet livet.
Hunsdal så at medsoldatene gjorde alt riktig og gikk i dekning for å behandle en såret kamerat, likevel var de sjanseløse. De russiske dronene hadde fullt innsyn, og etter kort tid ble de også beskutt med høy presisjon og drept.
Etter bakholdet måtte Hunsdal og de andre søke dekning der de kunne. De trakk ut i skogområder, tok seg inn i kjel- lere og alt som kunne gi noen form for dekning eller skjul. Likevel er det vanske- lig å komme seg unna dronene.
– Det er det som er det verste her, at vi ikke får skutt ned de dronene, sa Hunsdal.
STORT UTVIKLINGSPOTENSIALE
Morten Hansbø i Forsvarets forskningsin- stitutt mener de mange medieoppslagene, både nasjonalt og internasjonalt, tydelig viser at droner brukes aktivt på begge sider i Ukraina, og at antallet droner i bruk er stort.
– Vi tror at det mest interessante med dronekrigen i Ukraina vil kunne manifes- tere seg i løpet av de neste årene, sier han og peker på følgende:
❱ Hvor aktivt satser Ukraina og Russ- land på utvikling og produksjon?
❱ Hvor tette bånd klarer de å få til utenlandske aktører som vil støtte med utvikling og produksjon?
❱ Hvor raskt vil de klare å komme opp med løsninger som vil være «game chan- gers» i større grad enn det vi har sett?
Hansbø forklarer at en rekke land i nærheten av Ukraina, som Polen og de baltiske landene, har svært avanserte droneaktører som i teorien kan utvikle og skape nye systemer sammen med ukrain- ske ingeniører. Norge kan også gjøre dette dersom vi ønsker.
– Ukraina utgjør en svært stor og potensielt viktig «battle lab», der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng som vi i Europa og Vesten ikke har hatt tilgang til siden andre verdenskrig, sier han.
SETT OPERATØREN UT AV SPILL
Når det kommer til trusselen soldater møter fra droner på slagmarken, mener Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at man må se det større bildet og forbi selve dronene når man skal finne effektive
FORSVARETS FORUM 35