Page 80 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

80 FORSVARETS FORUM
Blant de mange resolusjonene som Putin signerte 15. juli 2022, ble én – tilsynelatende triviell – overskygget av endringer i våpenindustrien og ledelsen i romfart: Grig- orij Leps ble tildelt tittelen «Russlands folkeartist» for
sitt «store bidrag til utviklingen av popu- lærkunst». Dette ville ikke vært spesielt bekymringsverdig hadde det ikke for den spesielle sjangeren som har gjort Leps til kjendis: Den 60 år gamle artisten er en av landets mest populære sangere i chanson (fransk visesang).
Det fjonge, franske begrepet har ingen- ting å gjøre med franske middelalderbal- lader eller lovprisningsdikt av ridderlig kjærlighet eller med kabaretstilen à la Édith Piaf eller Charles Aznavour. Tvert imot er russisk chansons egen sjanger bestående av lovløs-viser om strevet til utstøtte i urbane strøk, født i tsarriket blant livegne og kriminelle, som siden fikk fornyet betydning i det vidstrakte gulag-systemet.
FRA OPPRØRSSANGER TIL «RUSSLANDS SANNE LYDSPOR»
I dagens Russland har sjangeren fått enorm popularitet i og utenfor fengsler, et urovekkende symptom i et samfunn tvers igjennom mettet på vold og rettledet av kriminelle normer. Det er slike krimi- nelle holdninger som nå viser seg i den hensynsløse brutaliteten og lovløsheten i Russlands angrep på Ukraina.
Sent på 1980-tallet og 1990-tallet inneholdt chanson-sanger en sterk kime av opprør og protest mot normene i det respekterte samfunnet og ble slått ned på av myndighetene på grunn av vulga- ritet og romantisering av kriminalitet. På 2000-tallet, derimot, tok tradisjonelle radiostasjoner og TV-program sjangeren inn i varmen. Det ble «det sanne lydsporet til samtidens Russland».
Én gang haiket en av studentene mine til den provinsielle byen Penza for å besøke familien sin, 600 kilometer fra Moskva. «Vet du hva som gir deg følelsen av å forlate Moskva og komme til det ekte
Russland?» spurte hun meg da hun kom tilbake. «I Moskva lytter sjåførene stort sett til popmusikk, russisk eller uten- landsk, eller til og med jazz. Men straks du forlater hovedstaden, er det bare chan- son, ingenting annet. Slik vet du at du er i Russland.»
DEN KRIMINELLE HØYKULTUREN I CHANSON
Innen midten av 2000-tallet hadde chan- son byttet ut sin samfunnsnedbrytende fremtoning med nyvunnen legitimitet. En av de mest populære utøverne satt i Dumaen som medlem av Putins parti, For- ent Russland, mens andre mottok tusenvis av euro for å underholde private selskaper holdt av parlamentsmedlemmer og andre offentlige tjenestemenn. Den årlige «Årets chanson»-prisutdelingsseremonien hol- des i det prestisjefylte Kreml-palasset, som før i tiden var forbeholdt operaer, balletter og andre produksjoner innenfor «høykultur».
Eksportversjonen av russisk kultur, som hadde som formål å rettferdiggjøre landets militære aggresjon, omfatter fremdeles finkulturen gjennom ordtaks- maskinen Tolstoj og Tsjajkovskij, mens på hjemmebane har regimet tatt av seg masken for lengst og uten skam omfavnet kunstformer som er mer i harmoni med eget opphav og kjerne.
Legitimeringen av den kriminelle sjangeren er dobbelt ironisk, siden både Kreml-propagandister og flere av regi- mekritikerne beklager seg over kanselle- ringen av russisk kultur i Vesten. Likevel spør få tilhengere hva som egentlig for- mer dagens russiske kultur utover det hyppig siterte lageret av 1800-tallsklas- sikere som massene knapt leser uansett.
Chansons popularitet hos publikum, og den respektable statusen sjangeren har fått av myndighetene, avslører at krimi- nell kultur spiller en viktig rolle både i det russiske samfunnet og i maktutøvelsen: Den former sitt eget etos og gjør vold til sitt foretrukne modus operandi.
MER ENN 15 MILLIONER I FENGSEL PÅ 15 ÅR
Det finnes et rent demografisk aspekt ved dette problemet. Med nesten en halv
million mennesker bak murene overgår Russland Europa når det kommer til antall innsatte og fengslingsrate. Selv om den har gått ned nesten 50 prosent de siste 14 årene, en reduksjon fra 893.000 i 2008 til 471.490 i 2022. Russiske dom- stolers undertrykkende natur – lange dommer selv for småforbrytelser og en minimal andel frikjennelser (1 prosent i 2021) – opptrer i kombinasjon med den høye gjentakelsesraten. 63 prosent av de straffedømte har dommer fra før.
Dette betyr at fengselserfaringen i seg selv er ekstremt utbredt, selv om den er mindre vanlig enn i sovjettiden. Ifølge én studie ble mer enn 15 millioner men- nesker i landet sluset gjennom straffe- systemet mellom 1992 og 2007 – hver tiende person, eller en fjerdedel av den voksne, mannlige befolkningen. Ifølge det russiske magasinet Kommersant-Vlasts anslag hadde 18,2 prosent av befolknin- gen i 2007 hatt et kriminelt rulleblad.
Andelen kriminelle, tidligere eller nåværende, er som ventet høyere i de fat- tigste regionene som har høyere rater av voldelig kriminalitet enn ellers i landet. Ikke minst er det disse regionene som også sender hovedbolken med verneplik- tige og tjenestemenn på kontrakt til kamp i Ukraina.
FENGSELSVOLD SIVER TILBAKE TIL SAMFUNNET
Den største andelen av innsatte i russiske fengsler er dømt for mord og forsettlig drap (27,8 prosent). Til forskjell for andre straffeanstalter som er fengselsbaserte, huser russisk straffesystem domfelte i overfylte brakker, ikke i celler (arresten i varetektssentre er ofte også overfylt), hvor det egges til mobbing mellom grupper og nykomlinger sosialiseres til å følge krimi- nelle normer og regler.
I 2021 ble et gigantisk videoarkiv publisert av en menneskerettighets-akti- vistgruppe som dokumenterte at tortur var utbredt i russiske fangekolonier. Film- klipp viser innsatte som opplever seksuell mishandling og juling fra herdede kri- minelle, som rutinemessig rekrutteres av administrasjonen til å «disiplinere og