Page 81 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

straffe» andre fanger. I sin systema- tiske tiltro til tortur og dehumanisering av innsatte har ikke det russiske straffe- systemet forandret seg mye siden gulag- tiden, med ett viktig unntak. Etter alt vi vet om sovjetiske og moderne russiske straffekolonier, er det klart at rollen til sek- sualisert mishandling har blitt større og har overtatt som hovede- lement i kontroll og
dominans.
Fra fengslene siver
NY STATUS: Den russiske sangeren Grigorij Leps opptrer på Den røde plass i anledning 70-årsjubileet for den andre verdenskrigs slutt i 2015. Siden 2022 bærer han tittelen «Russlands folkekunstner». FOTO: REUTERS/NTB
hvorav 80 prosent var kvinner.
DIREKTE FORSVAR AV VOLDTEKT
Språket hjelper også med å smugle krimi- nelle normer inn i storsamfunnet. Kri- minell sjargong har funnet veien inn i hverdagsspråket og korrumperer medier og politisk retorikk. Denne kriminalise- ringen av språket fikk kraftig stimuli på slut- ten av 1990-tallet da gate- og gjengkrimi- nalitet, som langt ifra ble hamlet opp med av Putins regime slik propagandister som begråter de «rotete 90-årene», vil ha deg
dette tilbake til stor-
samfunnet og gjen-
nomsyrer holdninger
og normer. Russisk
homofobi, som er et
eksempel, næres stort sett av det krimi- nelle konseptet om at seksuelt samkvem mellom menn er samtykkeløst og for- nedrende.
levemiljøer: fra familier til skoler, fra pro- fesjonelle idrettsklubber til fødestuer og selvsagt militæret. Militærritualer som hundsing og mobbing i avkledd tilstand har påfallende likhetstrekk med straffe- praksisen som er vanlig i russiske fengsler, inkludert straffevoldtekter.
Vold er spesielt tilstedeværende i statlige, lukkede institusjoner som bar- nehjem, gamlehjem og psykiatriske sykehus, hvor folk ender opp mot sin vilje og underlegges fengselslignende former for kontroll som tar fra dem alt av handlingsrom og verdighet. Uavhen- gige medier, som Novaja Gazeta, Kholod eller Takie dela, har rettet søkelyset mot ulike krenkelser i et russerliv, spesielt på mindre, provinsielle steder som herjes av systemisk fattigdom, høye krimrater og stoffavhengighet, og samlet nok av bevis på utbredt vold.
Stort sett foregår det ustraffet, videre ble familievold især avkriminalisert i 2017 på tross av Russlands skyhøye fore- komster av nettopp denne forbrytelsen: Ifølge en fersk studie hadde 70 prosent av dem som ble spurt, opplevd vold i nære relasjoner tidligere eller opplevde det nå,
til å tro, ble tatt opp i forskjellige mak- tinstitusjoner fra politiet til parlamentet og alt imellom.
Det var i Putins tidlige år med «stabi- litet» at tidligere gangstere og kriminelle stimlet til makten i hopetall: De ble ordfø- rere, guvernører og parlamentsmedlem- mer og brakte med sin egen uttrykksmåte og kyniske virkelighetssyn, umettelige grådighet, forakt for lover og
regler, mannssjåvinisme,
ærefrykt for fysisk
styrke og en ektefølt
overbevisning om
at hvem som helst,
absolutt alle, kan
kjøpes og selges
til rett pris.
Putin selv har
tydd til kriminell
sjargong helt fra
begynnelsen som
president og har
siden beveget seg fra løf-
tet om å «forfølge og ødelegge terrorister overalt, selv i uthuset» til direkte forsvar av voldtekt som referanse for å forklare
Forestillingen om sex som en form for voldelig dominans og underkuing koblet fra personlig selvråderett driver i bredere forstand de offisielle angrepene på seksu- alundervisningen og bidrar til å skape en rekke atferdstyper, fra kulturelt aksep- terte verbale eller fysiske angrep mot kvinner og LHBTQ+ til massevoldtekter i Ukraina utført av russiske soldater.
Med 300.000 mennesker som årlig løslates fra fengslene, fungerer Russlands overfylte straffesystem som yngleplass for en kriminell kultur som gjennomtrenger forskjellige institusjoner i det russiske samfunnet, og reproduserer seg selv uten- for fengslene gjennom språk, voldspraksis og spesifikke kriminelle dogmer (kjent som «poniatija» på russisk). Dette over- tar plassen til allerede vaklevorne etiske og juridiske normer.
VOLD I STATLIGE INSTITUSJONER
Vold og ydmykelse forderver alle russiske
FORSVARETS FORUM 81