Page 82 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

82 FORSVARETS FORUM
invasjonen av Ukraina: «Uansett om du liker det eller ikke, hold ut, min skjønne.» Meningsmålinger viser igjen og igjen at russisk opinion reagerer veldig positivt på den typen retorikk: «Putin er en skik- kelig tøffing, han pynter ikke på språket
sitt.»
Maria Zakharova, med det ofte bedug-
gede ansiktet (til tross for at hun fortset- ter å benekte disse anklagene) ved landets utenriksdepartement, hvis manerer og til- gjorthet får henne til å ligne mer og mer på en karakter i en typisk chanson-sang, har gjort vulgært bandittspråk til russisk diplomatis varemerke.
«EKSKREMENTALT ANGREP»
Ved å vise fingeren til verden i sann gangsterstil frigjør russisk lederskap seg effektivt fra ethvert snev av skam, etikk og dannethet til fordel for kynisme og voldsdyrkelse som eneste uttrykksform. «Vi skammer oss
russiske revolusjonen i 1917 og under borgerkrigen. Senere ble heller ikke kir- ker spart. Haugevis med avføring som var lagt igjen med overlegg i private hjem og utplyndrede offentlige kontorer, sig- naliserte ankomsten til Den røde armé i Europa i 1945 – hvilket voldtekter og masseplyndring parentetisk også gjorde – beleilig nok «glemt» og benektet av samtidens russere.
«SATAN KAN EKSISTERE SÅ LENGE SOVJETERNE GJØR DET»
Den polske filosofen og forfatteren Sta- nislaw Lem reflekterte over memoarene til en tysk lege som bevitnet den seirende Sovjetarmeens oppførsel i Tyskland og beskrev «...det ekskrementale vanviddet som ... russerne oppviste ved å tette igjen og fylle opp de raserte stuene, sykehusav- delingene, bideter og toaletter med sine ekskrementer, driting på bøker, tepper
både angriperen og den som angripes, som om det var noe irrelevant eller innbilt.
I videre forstand avviser kriminell mentalitet enhver form for normer og regler – juridisk, kulturelt eller etisk – som noe fullstendig kunstig, falskt og ube- rettiget, og som står i kontrast med en mer autentisk, fri og «ekte» form for eksistens, ifølge underverdenens uskrevne regel.
FORBRYTELSE OG FRIHET
På denne måten, med Russland fast bestemt på å begå hver tenkelige forbry- telse i boka i Ukraina, fra forsettlig drap til tortur og fra voldtekt til plyndring, legges det til rette for at deres militære opplever lovløshet og normbryting, juridisk eller etisk, på en frigjørende måte. Frigjøring fra skam og dannelse oppfattes dermed som en form for autentisitet og frihet og er den eneste innen rekkevidde for dem.
ikke» er det nye kampropet ut av krigen i Ukraina, uttrykt ved landets utenriksminister og av krigens ivrige støttespillere på og utenfor Internett.
En populær «patriotisk» hashtag som brukes, er «Nas rat», som betyr «Vi er mange». Det er et ordspill: Hvis det settes i sammenheng, betyr det obskønt nok også «Det driter vi i», som i «Vi gir blaffen, vi skammer oss ikke». I et avslø- rende eksempel på det russiske diploma- tiets høyttravende stil hevdet den russiske ambassadøren i Sverige at landet hans «driter i sanksjonene» (ordrett: «vi bæsjer på sanksjonene deres»).
Rapporter fra raserte Butsja, Irpin og andre ukrainske steder som har vært okkupert av den russiske hæren, utstråler en nifs virkeliggjøring av dette mottoet i tillegg til den utstrakte drepingen, vold- tektene og plyndringen. Russiske solda- ter har igangsatt et ekte «ekskrementalt angrep» mot ukrainske private hjem: De legger igjen avføring midt i stuerom, sen- ger og kjøkken med vilje og besudler og skitner til hjemmesfæren på en bokstave- lig måte. Denne oppførselen er, uansett hvor sjokkerende, ikke ny.
Vi vet fra memoarer og historie- skriving at intendert tilgrising fulgte angrep på landeiendommer under den
De vanlige temaene og handlingsfor- løpene i chanson blottlegger øvrige trekk ved dette kriminelle sinne- laget: Protagonis- tene romantiserer vanligvis forbry- telsen de har begått (typisk «tvunget» av «mektige følelser» eller «lidenskap» til å drepe eller stjele), og er alltid ivrige etter å overføre skyld og unnslippe ansvar. Noen andre har alltid skylden for deres vei
inn i kriminalitet.
Virkelighetssynet deres er en svim-
lende blanding av moralsk relativisme, narsissisme, infantil fatalisme, hangen til overdrevne dramatiske handlinger og aggressiv sentimentalitet: Ens egne følel- ser forfremmes til å være på linje med verdi og sannhet, mens andres følelser kan simpelthen ignoreres.
Denne aggressive sentimentaliteten og datidens atmosfære i Europa er det Carl Jung, i et essay om Ulysses fra 1932, kalte en «overordnet struktur som dekker over brutalitet».
Denne kronikken ble først publisert i Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung 31. juli 2022 og er gjengitt på norsk med tillatelse fra både avisen og skribenten. Teksten er oversatt av Sian O’Hara.
«Protagonistene romantiserer vanligvis forbrytelsen de har begått»
og altere», «dritingen på hele verden, som de til sin store glede kunne trampe i stykker, knuse, drite på og med det voldta og drepe...».
En radikal ikke-troende, konkluderer Lem, må bli hjemsøkt av følelsen av at selv om Gud muligens ikke eksisterer, gjør antagelig Satan det så lenge sovje- terne finnes: «En gigantisk supermakt med forfalsket ideologi (ingen tror på den), med forfalsket kultur, musikk, lit- teratur, utdanning og offentlig liv – alt i det er forfalsket ... så gjennomført, under slikt press fra undertrykkelse, under slik politikontroll at man ikke kan fri seg fra å tenke: Hvem kan det tjene bedre enn «Fluenes herre» selv (Beelzebub)? Jeg vet at han ikke finnes, men på én måte gjør det saken verre med tanke på diagnosen på grunn av fraværet av en negativ pol i det hinsidige».
Som et slags arkaisk opprør mot høf- lighet, modernitet og kulturen selv er denne målbevisste tilskitningen motivert av ekstrem ydmykelse, subjektløshetens sted, et sted hvor menneskelig verdighet ikke eksisterer som konsept og er nektet