Page 39 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

«Det er et paradoks at den nye sikkerhetsloven er kjemisk fri i varetagelsen av alliertes sikkerhet. Den gamle sikkerhetsloven var bedre på dette punktet. Allierte er tatt ut av den nye sikkerhetsloven, som jeg mener er en skivebom.»
ANDERS ROMARHEIM, TERROREKSPERT
søndag kveld, i samme periode som angrepet skal ha funnet sted, etter at de gikk gjennom data fra Marine Traffic, som overvåker sjøtrafikk i hele verden.
Senere ble et mystisk anker funnet ved gassrørledningene og det ble bekreftet at ankeret tilhørte det kinesiske skipet New- New Polar Bear. Finsk politi mener nå at det er det kinesiske skipet som står bak Baltic Connector-lekkasjen.
I etterkant av hendelsen sa Natos gene- ralsekretær Jens Stoltenberg:
– Dersom det kan bevises at det var et angrep på Natos kritiske infrastruktur, kommer det til å bli møtt med et samlet og bestemt svar fra Nato.
Hellestveit mener det er viktig at vi for- står at et angrep mot Norge ikke trenger å handle om Norge som sådan, men hvem vi er i forhold til andre nasjoner og at det er noe vi må ta med i ligningen når vi ser på hvilket sikkerhetsopplegg vi skal ha. Og at Norge som nasjon derfor må være oppmerksom på at om situasjonen eskale- rer på sikt, vil Norges posisjon, både mili- tært, ressursmessig og økonomisk, gjøre oss utsatt.
– Hvis Ukraina blir en del av EU, hvil- ket land i Europa som grenser til Russland er det som ikke er EU-medlem? Jeg invite- rer alle til å ta en titt på kartet, sier hun.
Gimmingsrud mener også det ikke nødvendigvis er den norske infrastruktu- ren som er målet i seg selv, men hva som gjør den kritisk. Det er det infrastruktu- ren bidrar til, som er det egentlige målet, enten det er kommunikasjon eller ener- giforsyning.
IKKE GOD NOK KONTROLL
Anders Romarheim er en av Norges
fremste terroreksperter og førsteama- nuensis ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Han mener det er utfordrende for Norge som nasjon å ha fullstendig kontroll og oversikt.
– Man jobber for å få et best mulig bilde, men jeg tror likevel at det er et stykke unna godt nok. Områdene det er snakk om er så massive. Det er helt enormt, sier Romarheim.
Sjøforsvaret skal beskytte alt innenfor Norges territorialgrense. Det vil si hele fastlandet inkludert norske øyer og 12 nautiske mil ut fra kysten. I tillegg har Norge rettigheter og forpliktelser i norsk økonomisk sone (NØS), som strekker seg 200 nautiske mil ut fra kysten. Ifølge Sjø- forsvaret er det vanlig å se på det som et område som er nesten sju ganger større enn Norges fastland.
Marinesjef Gimmingsrud bekrefter at den kritiske infrastrukturen ligger utover store havområder og at det ikke bare er rørledninger, men også annen kraftforsy- ning og kommunikasjonskabler.
– Med så store geografiske områder og sammensatte systemer vil det alltid være utfordrende å balansere mellom kapasitet og behov, sier han.
– VILJEN TIL Å BRUKE PENGER ER FOR LITEN
Ifølge direktør for fysisk sikring i Equinor Jan Aarvold, har dagens situasjon synlig- gjort hvor sammenvevd ulike sektorer, industri og infrastruktur er og forklarer at krigen i Europa påvirker de fleste virk- somheter og markedet.
– 2022 til 2023 har vist betydningen av stabil tilførsel av gass og energi til Europa. Norsk sokkel og Equinor spiller en sentral og kritisk rolle i å levere energien Europa
trenger hver dag. Den geopolitiske situ- asjonen er utfordrende og kompleks og krever økt oppmerksomhet på sikring, spesielt fysisk, personell- og cybersikker- het, sier han og legger til at Equinor jobber tettere enn noen gang med nasjonale og internasjonale myndigheter, sier han.
Ifølge Romarheim finnes det et gap mellom forsvarsinteressen for beskyttelse av infrastruktur og næringslivets interes- ser. Norske bedrifter har ikke lyst til å ta regninger for sikkerhetstiltak som staten vil pålegge dem ved lov. Det er penger og politisk vilje som skal til for at man kan få på plass tilstrekkelige sikkerhetstiltak i henhold til sikkerhetsloven.
Romarheim mener derfor at et spleise- lag mellom stat og næringslivet kan gjøre veien frem til målet lettere. I Storbritan- nia skal de ha hatt en viss suksess med en slik modell, fordi virksomhetene er opptatt av å sikre sine interesser, men at de samtidig alltid vil skjele til utgiftssiden på en annen måte enn staten.
– Hvis Stortinget mener alvor med å få opp objektsikkerhet og sikring av norske verdier og interesser, så kan de ikke bare vedta lover. De må allokere øremerkede midler for å få det gjort. Den politiske viljen til å bruke penger på sikring er for liten, slår han fast.
SIKKERHETSLOVEN
Under lovutredningen av den nye sikker- hetsloven var en av de vesentlige frontene mellom næringsinteressene og nasjonale sikkerhetsinteresser. Ifølge Romarheim var det i stor grad næringsinteressene som vant fram.
Sikkerhetsloven definerer hva som skal være sikret og skjermingsverdig,
FORSVARETS FORUM 39