Page 40 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

HOVEDSAKEN | HYBRIDE TRUSLER
40
«Hvis Stortinget mener alvor med å få opp objektsikkerhet og sikring av norske verdier og interesser, så kan de ikke bare vedta lover. » ANDERS ROMARHEIM, TERROREKSPERT
gjennom sitt virkeområde og definerte interesser og funksjoner. Men utpeking av objekter og systemer som regnes som grunnleggende nasjonale funksjoner gjøres i hovedsak av det enkelte sektor- departement.
Som et eksempel definerte Olje- og energidepartementet ingen skjermings- verdige objekter i hele den norske olje- og vannesektoren etter den gamle sikker- hetsloven. På den måten hadde de kom- plett definisjonsmakt til å unnta egen sektor i sin helhet fra sikkerhetsloven, forteller Romarheim.
Det gjør det vanskelig for nasjonale sikkerhetsmyndigheter og etterret- ningstjenestene å få på plass tiltak der de ønsker, hvis sektorene motsetter seg det sterkt.
Det som beveger sikkerhetsarbeidet er varselskudd. Nord Stream og nesten-hen- delser, som gir sikkerhetshensyn litt frem- gang i møte med tunge næringspolitiske interesser.
– Hvis vi stiller oss spørsmålet hva beskytter vi i Nordsjøen på sokkelen, så er svaret at vi beskytter norske nasjonale interesser. Men like viktig er det at vi sik- rer gassleveransen til Europa, som er helt uunnværlig for dem, etter storskala-inva- sjonen av Ukraina, sier Romarheim.
Det er den viktigste anliggende for den økte tilstedeværelsen av marinefar- tøy, kystvakt og andre sikringsforhold i norske farvann og på norsk sokkel.
– Da er det et paradoks at den nye sik- kerhetsloven er kjemisk fri i benevnelsen av alliertes sikkerhet. Den gamle sikker- hetsloven var bedre på dette punktet. Alli- erte er tatt ut av den nye sikkerhetsloven og ligger under den ulne frasen “inter- nasjonale organisasjoner”. Dette mener jeg var en grov feiltakelse, som svekker lovens presisjon, sier Romarheim.
STRATEGISK TENKNING
For å kunne forberede oss på trusler uten- fra mener Hellestveit at Norge må etablere en ny struktur. Et rådgivende organ som samler alle kreftene på tvers av våre depar-
tementer og faginstanser, som kun jobber med ett formål – å tenke strategisk.
Hun mener man ikke kan tenke maktfordeling mellom de forskjellige departementene når det handler om rikets sikkerhet på kort, middels og lang sikt. Det må handle om et felles mål der fremme, og det er noe Norge mangler i dag.
– Hvis et land i dyp fred skal fortsette å eksistere i dyp fred uten ytre trusler og uten hybride krigføringsverktøy som red- skap, så kan man ha den typen fordeling blant siloene fordi det er bra for maktfor- delingsprinsippet. Men når du skal tenke strategi og sikkerhet for landet, så funge- rer ikke det, sier Hellestveit.
– Hvis et land i dyp fred har garanti for at fortsettelsen også blir i dyp fred uten ytre trusler og uten hybride krigførings- verktøy som redskap, så kan man ha den typen fordeling blant siloene fordi det er gunstig for maktfordelingsprinsippet internt. Men når du skal tenke strategi og sikkerhet for landet, så fungerer det ikke.
Hellestveit mener at Norge må ta høyde for at det kommer en mellomstatlig væpnet konflikt, slik som i Ukraina, der ikke bare folk i grønt og militære baser er militære mål.
– Der brukes blant annet elektronisk krigføring og cyber til støtte for kinetiske operasjoner. Gjør det at hele ditt elektri- sitetssystem, energinettverk og internett blir militære mål fordi det er flerbruksfor- mål? I utgangspunktet så er svaret på det i dag faktisk, ja, sier hun.
Ifølge Romarheim må ikke bare sikker- hetsnivået opp, men også bevisstheten i Norge. Han mener Norge i stor grad har fokusert på samfunnssikkerhet, der risiko av typen ulykker og ikke-intensjonelle kriser står sentralt. Statssikkerhet handler derimot eksklusivt om målrettet fremmed aggresjon mot norske interesser.
Derfor blir tenkemåten veldig annerle- des hvis kraftlinjer skal sikres mot ras og storm, enn hvis det skal sikres med tanke på at fremmede spesialstyrker ønsker å ta ut nøkkelpunkter i systemet.
– Hvis det er Putins grønne menn som er i skogen, så faller ikke trærne over kraft- linjene vilkårlig, sier Romarheim.
Ifølge Romarheim har sjansen for krig mellom Russland og Nato økt. Han mener retorikken som føres om at Russland aldri vil tørre å angripe Nato når de er tungt involvert i Ukraina, er den typen spiss- findigheter som blir en sovepute, som leder norsk offentlighet mot moderate i stedet for radikale satsinger på Forsvaret. Misforståelser og overilt handling kan lede til væpnede konfrontasjoner, som raskt kan eskalere ut av kontroll. Blant annet fordi alle Nato-land vil ønske å påkalle alliert konsultasjon og støtte vel- dig hurtig etter krigen i Ukraina.
– Vi vet også at Russland gjør store anslag mot vår digitale infrastruktur. Det er store innbrudd, så vi er på ingen måte skjermet for russiske anslag. Det er bare ulike grenser for hvor hardt de trår til, sier han.
– VI MÅ SE FREMOVER
Det er ikke bare økonomiske midler som skaper utfordringer for sikkerhetsarbeidet i våre nærområder.
Marinesjef Gimmingsrud forteller at norsk infrastruktur ligger utover så store havområder og at det ikke bare er snakk om rørledninger, men også annen kraft- forsyning og kommunikasjonskabler. Derfor vil det med så store geografiske områder og sammensatte systemer alltid være utfordrende å balansere mellom kapasitet og behov.
– Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse aktiviteten vår etter situasjonen vi til enhver tid står i, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen i fjor, da Forsvaret hevet beredskapen, sier han.
Siden den gang har ikke sikkerhetssi- tuasjonen i Europa bedret seg. Norge har fortsatt utfordringer med tilstrekkelig beskyttelse av egen infrastruktur. Sam- tidig øker spenningen mellom stormak- tene.