Page 50 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

UKRAINA | JAKTEN PÅ DE DØDE
50
GJØR SEG KLAR: Oleksij Jukov henter både sivile og soldater, russiske og ukrainske soldater. «Vi slåss ikke med de døde», sier han.
lik. Jobben ble tøff, og det ble snart klart at ikke hvem som helst kunne gjøre den. Det var ikke alle som taklet forråtnede kropper av egne landsmenn.Det var ikke alle som hadde nerver til å gå i minelagte områder for å finne døde. Kanskje var det ikke alle som ville risikere livet sitt for det heller, men for Jukov ga det en helt spesiell mening.
– Vi tror på at det flyr en sommerfugl når sjelen for- svinner fra kroppen. Alltid når vi er ute på oppdrag, ser vi sommerfugler. Det er derfor vi tror på dette.
Nasjonal minneforening byttet navn til Sort tulipan, oppkalt sovjetflyene som fraktet drepte soldater hjem under krigen i Afghanistan på 80-tallet.
– Det er svært få som kan gjøre dette, for man må både være veldig nøye og kunne håndtere landminer. Vi må kunne stole på hverandre, og vi har ikke tid til opplæring.
Det var livsfarlig å reise til de okkuperte områdene for å hente døde ukrainske soldater.
– Én gang ble jeg arrestert i Donetsk av russerne og dømt til døden. Men idet de skulle skyte meg, startet bombeangrep fra Ukraina. Jeg hoppet ned i skytter- graven.
Etter bombeangrepet fikk han overtalt opprørssolda- tene til å spare livet hans. Andre ganger har han måttet bestikke russiske soldater for å få hente de døde - og slippe å bli drept selv.
TAPET AV EN KAMERAT
I fredstid jobbet Oleksij Jukov som trener i thaiboksing. Da han trengte flere til å utføre oppdragene, rekrutterte han tre unge menn han var trener for: brødrene Andrij og Artur Simejko og Denys Sosnenko. Den eldste av dem, Artur, er med på oppdrag denne sommerdagen. Han er 26 år og har blå øyne under grønn cap. I likhet