Page 58 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

PORTRETTET
TERJE BRUØYGARD
58 FORSVARETS FORUM
Kona vet hvor kon- volutten er. På utsiden står det «Åpnes ved død». Inne i den ligger testamentet hans.
sin karriere.
Fra sin tid i bataljonen har Bruøygard
tre opphold i henholdsvis Afghanistan og Irak, hvor han har ledet både norske og irakiske styrker i kamp.
Det er før disse turene han har tatt far- vel med familien sin.
Utenlandsoppholdet som har definert ham mest, var da han var i Irak i 2017. Der var Bruøygard med på å frigjøre landet fra den militante islamistgruppen IS.
– Jeg var med som del av en irakisk bri- gade da de slo IS militært. Da frigjorde vi landsby etter landsby, frigjorde folk som hadde vært okkupert i to år, i et helvetes regime. Måten de sto med flagg i gatene og
med stridsvogner, fly – det var helt sur- realistisk.
Han visste at irakerne kom til å ta tap, for IS sto i sterke stillinger. I forkant var han usikker på om hvorvidt irakerne kom til å gi seg om de tok tap. Det hadde han ikke trengt å være.
– De første ble drept en halvtime etter at de startet angrepet, og jeg tror de mistet 13 stykker de første dagene. Men de hadde viljen. De skulle ha tilbake sitt eget land.
Han husker at de sto utenfor en by de skulle gå inn i. Den ene militssjefen pekte på et hus og sa: «Det huset er mitt. Jeg mis- tet det for to og et halvt år siden, og siden har det bodd IS-folk der. Huset skal jeg ta
tilbake.»
Det klarte han. Bruøy-
gard besøkte ham senere der.
– Det var sterkt, altså.
– Det kommer sjelden noe godt ut av maktbruk, voldsbruk og krig, men noen ganger er alternativet verre.
De åpner en god flaske rødvin og takker hver- andre for alt som har vært.
Dagen etter reiser han ut for å tjenestegjøre i krig.
– De gangene jeg har vært på vei til Afg-
hanistan eller Irak, og visst at jeg skulle til noe farlig, da har vi tatt farvel når jeg har dratt, forteller Terje Bruøy- gard.
– Da blir det lettere.
«Jeg har det i meg at jeg er villig til å bruke vold for en gruppe, innenfor definerte rammer.»
Det er en påkjenning,
selvsagt, å si farvel til dem
du elsker, i visshet om at det
kan være siste gang du ser
dem. Men det er en større påkjenning ikke å gjøre det. Når Bruøygard skal ta beslut- ninger i en kampsituasjon, kan han ikke tenke på alt han ikke fikk sagt og gjort hjemme. Hodet må være klart.
– Blir du lei deg, da, når dere tar farvel?
– Selvfølgelig. Jeg blir lei meg når jeg snakker om det nå.
Bruøygard tar imot Forsvarets forum på Bardufoss, hvor han siden 15. august har hatt sin arbeidsplass da han tiltrådte som sjef for Brigade Nord. Han er fast bosatt på Hamar og pendler opp og ned hver uke.
Bruøygard kom fra stillingen som sjef for planseksjonen ved Forsvarets opera- tive hovedkvarter. Brigade Nord består av ni bataljoner, deriblant Telemark bataljon, hvor han har tjenestegjort i store deler av
klappet og jublet på da vi kom kjørende inn, det var en følelse som er så sterk at... Da IS ble slått militært, var det kun én vestlig styrke som var der, og det var den norske, forteller Bruøygard.
– Der fikk jeg på en måte stadfestet, sementert og definert hva det egentlig er vi holder på med.
Han har aldri sett så mye voldsbruk noe sted som på den turen til Irak. Man- datet hans var å rådgi irakiske sikker- hetsstyrker, som en del av dem. Altså var jobben hans i utgangspunktet ikke å slåss, som han kaller det.
– Det var som i en krigsfilm, og det å stå på utsiden av en by og se på den ira- kiske brigadesjefen og si at: «Nå får du gå inn ...»
– Ti tusen irakiske soldater gikk inn
Han har aldri vært frem- med for å ty til vold for å forsvare det han tror på og er glad i. På barneskolen kunne han godt finne på å fyre opp til slåsskamp
hvis noen i klassen hans ble mobbet.
– Jeg har det i meg at jeg er villig til å bruke vold for en gruppe innenfor defi- nerte rammer. Jeg har aldri vært en bølle, men jeg har alltid tenkt at jeg har vært villig til å forsvare det som har vært viktig
for meg.
Selve motivasjonen hans for å tjenes-
tegjøre i krig har aldri vært de politiske resultatene av krigen.
– Min motivasjon i Telemark bataljon var å bygge avdelinger som var så bra og så godt forberedt at vi kunne bidra i en konflikt hvor som helst i verden. Stolthe- ten og æren lå, og ligger fortsatt, i å løse de oppgavene som nasjonen gir oss, sier han.