Page 80 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

KRONIKK
80 FORSVARETS FORUM
«Å legge ned veto er det siste trekket for en vetomakt. Det er samtidig en bekreftelse på at man ikke har det nødvendige antall stemmer til å få sin vilje gjennom.»
ler, senere blitt forlenget to ganger, og holder fortsatt når dette skrives.
Et sikkerhetsrådsvedtak krever ikke enstemmighet, men ni ja-stemmer og ingen veto. Det bør ikke overraske at antall ikke-enstemmige vedtak og antall vetoer økte betydelig i 2022 sammen- liknet med 2021 og årene forut. Dette kan ikke ene og alene tilskrives krigen i Ukraina, men det gir et bilde av et stadig mer polarisert sikkerhetsråd. Tross dette lyktes vi, året sett under ett, med å opp- rettholde Sikkerhetsrådets beslutnings- evne på de fleste områder. Nesten like mange resolusjoner ble vedtatt i 2022 som i 2021.
DET NORSKE HANDLINGSROMMET
Det blir ofte sagt at Sikkerhetsrådet domineres av de fem faste medlemmene. Dette er en sannhet med modifikasjoner. På papiret stemmer det, men i realiteten er situasjonen langt mer nyansert. Det er ikke slik at de fem faste medlemmene dominerer alle saker, hele tiden, like mye. Innflytelsen varierer. Og den vari- erer mellom de tre faste vestlige medlem- mene USA, Frankrike og Storbritannia på den ene siden og Russland og Kina på den andre. Og i den forbindelse, la det være klart: Å legge ned veto er det siste trek- ket for en vetomakt. Det er samtidig en bekreftelse på at man ikke har det nød- vendige antall stemmer til å få sin vilje gjennom. Makten til de fem faste med- lemmene blir dessuten redusert når de ikke lenger er i stand til å innta felles- posisjoner, slik krigen i Ukraina har vist. I slike situasjoner vil handlingsrommet til de valgte medlemmene potensielt øke.
De valgte medlemmene, som ofte ikke opptrer som en enhetlig gruppe, spiller en langt større rolle enn man kanskje
skulle tro. Ikke bare fordi deres stemmer er nødvendige for å sikre et vedtak, men fordi deres interesser og innflytelse har betydning for utviklingen i en sak, ikke minst hva gjelder konflikter i eget nær- område. Akkurat dette mønsteret endret seg ikke som følge av krigen i Ukraina.
Det avgjørende i sikkerhetsrådssam- menheng er å bygge tilstrekkelig brede allianser for å oppnå minst ni stemmer, og hindre veto fra ett eller flere av de fem faste medlemmene. Alle rådsmed- lemmene er innforstått med dette. Det er ikke nok som sikkerhetsrådsmedlem å holde skarpe, prinsippfaste innlegg i åpne og lukkede møter. Det er fak- tisk den enkleste delen av jobben. Den vanskeligste oppgaven er å ta initiativ og lede forhandlinger som fører frem til konkrete resultater – i dette tilfellet vedtak og uttalelser fra Sikkerhetsrådet – og som helst ligger nærmest mulig ditt eget lands posisjon. Særlig i krevende resolusjonsforhandlinger, der avstan- den mellom medlemmene ofte kan være betydelig. Men også for de to formene for uttalelser som krever enighet, nemlig presidentuttalelser og presseuttalelser.
Fordi Sikkerhetsrådet er både en møtearena og et beslutningsorgan, er det ingen motsetning mellom å være prinsippfast i innlegg og samarbeids- villig i forhandlinger. Vi opplevde aldri i forhandlinger å bli presset til å gå på akkord med våre egne prinsipper. Vilje og evne til å finne kompromisser, ja. Men ikke utvanning av våre prinsipielle posisjoner. Etter at vi for eksempel hadde møtt på et russisk veto mot vårt eget resolusjonsutkast om den humanitære situasjonen i Syria, og etter trusler om veto fra enkelte av de andre, klarte vi likevel å forhandle frem et kompromiss
slik at den humanitære nødhjelpen til Nordvest-Syria ble videreført. Det samme gjorde vi også i krevende forhandlinger med Kina om havrettsformuleringer i resolusjonen om maritim sikkerhet i Guinea-bukta. Og vi gjorde det, som nevnt over, med Russland og Kina da vi sikret FN et nytt, robust mandat i Afg- hanistan. Vi har vist at det er mulig for et valgt medlem å kombinere en prin- sippfast stemme på egne vegne og sam- tidig ivareta vårt kollektive ansvar for å fremforhandle krevende vedtak, som nødvendigvis vil måtte komme i form av et kompromiss.
Som et vestlig land i Sikkerhetsrådet har Norge, særlig i krevende forhand- lingssituasjoner, vist evne til å være tålmodig og ikke minst til å ivareta en inkluderende dialog med samtlige råds- medlemmer. Våre brede kontaktflater og evnen til å ta oss tid for å få andre medlemmer om bord utgjør en viktig del av det norske diplomatiske håndver- ket som har bidratt til gjennomslag og konkrete resultater. Dette har kun vært mulig gjennom å engasjere og mobilisere hele den norske utenrikstjenesten, både departementet i Oslo og utenriksstasjo- nene.
Vår prinsipielle tilnærming kombi- nert med løsningsorientert diplomati har bygd respekt og tillit i Sikkerhets- rådet, som igjen har lagt grunnlaget for at Norge har kunnet ha en tydelig stemme og være en synlig og aktiv aktør. Det har ført til resultater i Sikkerhetsrådet, og det har styrket norske interesser.
Teksten ble først publisert i tidsskriftet Internasjonal politikk i august 2023 og er en artikkel i en fokusspalte om Norges rolle i FNs ikkerhetsråd.