Page 78 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

KRONIKK
«Det var med dette i bakhodet, men uten illusjoner om å endre den forverrede dynamikken, at Norge og Mexico tok initiativ til en såkalt presidentuttalelse om angrepskrigen.»
78 FORSVARETS FORUM
vedtatt enstemmig høsten 2021.
Etter starten av Russlands angreps- krig ble det langt mer krevende å arbeide frem vedtak i stort sett alle saker i Sik- kerhetsrådet. Det ble helt avgjørende å bidra til at Sikkerhetsrådet kunne fort- sette å fungere som et beslutningsorgan og dermed ivareta sitt ansvar for å ivareta
internasjonal fred og sikkerhet.
Selv om vi og nærstående land måtte tåle kritikk fra ikke-vestlige land for å initiere for mange sikkerhetsrådsmøter om krigen i Ukraina, var det Russland som i størst grad gjorde koblinger mel- lom krigen i Ukraina og helt andre saks- felt. Russland kontret stort sett på ethvert vestlig-initiert møte med å avholde enten ett eller flere møter der de forsøkte å spre
den russiske krigspropagandaen.
I denne politisk spente situasjonen, særlig mellom Russland og vestlige land, var det maktpåliggende for oss å ha diplomatisk kontakt med alle råds- medlemmene, inkludert Russland, om saker og konflikter som ikke kunne rela- teres til krigen i Ukraina. Uansett hvor vanskelig dette var. En eventuell frys av alle diplomatiske kontaktflater med Russland i FNs sikkerhetsråd på dette tidspunktet kunne ha ført til beslut- ningslammelse. Det gjaldt spesielt i saker der Norge hadde et særskilt ansvar, og der avstanden til Russland var betydelig, som Afghanistan og den humanitære situa-
sjonen i Syria.
I dagene etter utbruddet av Russlands
angrepskrig ledet Norge ytterst kompli- serte forhandlinger om et nytt mandat for FNs politiske oppdrag i Afghanistan, et halvt år etter at Taliban hadde tatt over makten i landet. For Norge var det avgjørende å holde Sikkerhetsrådet mest mulig samlet, men samtidig sikre
KREVENDE: Etter starten av Russlands angrepskrig ble det langt mer krevende å arbeide frem vedtak i stort sett alle saker i Sikkerhetsrådet. FOTO: SETH WENIG, AP, NTB
et robust mandat, særlig med hensyn til menneskerettighetssituasjonen. Vi møtte på betydelig motstand fra enkelte rådsmedlemmer, særlig Russland og Kina. Flere runder med krevende for- handlinger, inkludert med Russland, førte til slutt frem til et nesten enstem- mig vedtak. Bare Russland stemte avstå- ende. Det viktigste var at de ikke hindret et vedtak som sikret FNs fortsatte tilste- deværelse i Afghanistan med et sterkt mandat som inkluderte overvåking av menneskerettighetssituasjonen.
Frontene i Sikkerhetsrådet forble fast- låste, og spenningene ble forsterket av Russlands fortsatte krigføring med sta- dig flere grufulle overgrep mot sivile og angrep mot sivil infrastruktur i Ukraina.
Det var med dette i bakhodet, men uten illusjoner om å endre den forverrede dynamikken, at Norge og Mexico tok ini- tiativ til en såkalt presidentuttalelse om angrepskrigen. Målet med uttalelsen var å uttrykke støtte fra Sikkerhetsrådet til FNs generalsekretær og gi ham nødven- dig ryggdekning for videre diplomatisk innsats på vegne av verdenssamfunnet. Presidentuttalelsen som til slutt ble ved- tatt 6. mai 2022, la et viktig grunnlag for den nøkkelrollen og innsatsen som generalsekretæren, sammen med Tyrkia, spilte i forhandlingene som 22. juli 2022 førte frem til avtaleverket der det blant annet ble oppnådd enighet om uttrans- portering av korn fra ukrainske havner. Dette initiativet har, tross russiske trus-