Page 76 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

KRONIKK
76 FORSVARETS FORUM
NOE I GJÆRE: 28. januar, rundt en måned før invasjonen, prøvde diplomater og politikere å stanse krigen med ord. I mellomtiden kjørte ukrainske soldater rundt ved grensa i Luhansk. FOTO: VADIM GHIRDA, AP, NTB
har forsøkt å gi Vesten skylden for kri- gen. Men de lyktes ikke i å mobilisere flere land over til sin side. Eksempelvis feilet Russland to ganger i å få vedtatt sikkerhetsrådsresolusjoner knyttet til eget narrativ om krigen i Ukraina. Kun Kina støttet de to utkastene. Russland drev dessuten en utmattelsestaktikk overfor resten av rådsmedlemmene, der de forsøkte å overlesse Sikkerhetsrådet med en rekke udokumenterte påstander. Dette bidro til en ytterligere forsterket polarisering mellom Russland og særlig de seks vestlige rådsmedlemmene (USA,
Storbritannia, Frankrike, Irland, Albania og Norge) og en stadig økende frustrasjon blant flere ikke-vestlige rådsmedlemmer over at møtene om krigen i Ukraina gikk på bekostning av rådets behandling av andre konflikter.
BETYDNINGEN AV Å AVVERGE ET HAND- LINGSLAMMET SIKKERHETSRÅD
En begrunnet frykt jeg og flere kolleger delte i dagene etter krigsutbruddet, var den overhengende faren for at Sikker- hetsrådet ville settes ut av stand til å fatte beslutninger i andre saker på rådets
dagsorden.
Vi fryktet at mye av det viktige regu-
lære arbeidet i Sikkerhetsrådet ville stoppe opp. At rådets behandling av andre konflikter på dagsorden ville bli trenert og i verste fall blokkert. At resolu- sjonsforhandlinger ville gå i stå. I verste fall at Sikkerhetsrådet ville settes ut av stand til å ivareta sitt mandat å ivareta internasjonal fred og sikkerhet.
Frykten for beslutningslammelse skulle vise seg å være overdrevet. Frykten for betydelig polarisering var derimot reell. Dette ble særlig tydelig da Russland