Page 75 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

fraværet av en reaksjon fra Sikkerhets- rådet ble Generalforsamlingen desto vik- tigere som arena for å øke det politiske presset på Russland. Men dette forutsatte at et flertall av FNs medlemsland faktisk ville fordømme Russlands krig. Det var på dette tidspunktet usikkert om et slikt flertall eksisterte.
Det resolusjonsutkastet som var blitt blokkert av Russland i Sikkerhetsrådet, ble noe justert etter flere runder med konsultasjoner og forhandlinger mellom FNs medlemsland. Etter noen dager med aktiv mobilisering ble resolusjonsforslaget rea- litetsbehandlet 2. mars.
annekteringsforsøk av fire ukrainske provinser, kom som resultat av et russisk veto i Sikkerhetsrådet (Kina, India, Brasil og Gabon stemte avstående). Det er dette vedtaket som hittil har mobilisert flest stemmer i FNs generalforsamling; hele 143 land stemte for.
KRITIKKEN AV SIKKERHETSRÅDET
Flere har omtalt Sikkerhetsrådet som avmektig og handlingslammet overfor Russlands krig i Ukraina. Særlig har kri- tikken mot Sikkerhetsrådets sammen-
fra å fordømme krigen, så har rådsmø- tene gjort det mulig for medlemmene å fordømme Russland og imøtegå russisk krigspropaganda, og dermed synliggjøre russisk isolasjon.
I FNs generalforsamling har et bety- delig flertall av verdens land sagt klart og tydelig fra om at denne typen eklatante brudd på folkeretten er uakseptable. Så vil det selvsagt være variasjon mellom de landene som har fordømt krigen – både i graden av fordømmelse og i synet på sanksjoner mot Russland og militær
støtte til Ukrainas legi- time og lovlige selvfor- svarskamp.
Jeg vil mene at de mange møtene i Sik- kerhetsrådet, nær 50 frem til utgangen av 2022, med mange ulike tematiske vinklinger, som for eksempel folke- rettsbrudd, humanitære konsekvenser, situa- sjonen for kvinner og barn og atomsikkerhet, har bidratt til å opprett- holde det politiske pres- set mot Russland. Noe av det viktigste med disse møtene – rent politisk – har vært at Ukraina slapp
Hele 141 land stemte for fordømmelsen av Russlands angrepskrig og krevde militær til- baketrekking. Kun fire land – Belarus, Syria, Nord-Korea og Eritrea – stemte mot resolusjonen sammen med Russland. 35 land stemte avstå- ende, halvparten av dem afrikanske land.
«Tiden var knapp, og informasjonen i internasjonale medier var sprikende. Jeg ble dermed den første som tydelig fordømte det russiske angrepet i Sikkerhetsrådet.»
Det samme skulle
gjenta seg to ganger i
løpet av 2022, i all hoved-
sak med identisk stem-
memønster. Vedtakene
bekreftet bred støtte for fordømmelse av angrepskrigen, og viste samtidig hvor isolert og alene Russland stod, og at de ikke hadde lyktes med å mobili- sere flere land over på sin side. Dette innebar et betydelig politisk nederlag for Russland. Det andre vedtaket, den 24. mars, om den humanitære situasjo- nen, hadde først startet i Sikkerhetsrådet, men Frankrike og Mexico hadde flyttet behandlingen over til Generalforsam- lingen grunnet muligheten for nok et russisk veto. Det tredje vedtaket, den 12. oktober, som fordømte Russlands
setning og Russlands vetomakt vært gjenstand for sterk kritikk fra Ukraina. Jeg forstår denne kritikken, men den bør nyanseres.
Kombinasjonen av løpende sikker- hetsrådsmøter og realitetsbehandlinger i FNs generalforsamling har ikke bidratt til forhandlinger eller ført til en slutt på Russlands angrepskrig. Men møtene og vedtakene har likevel hatt en politisk betydning ved at de har vært et globalt barometer over medlemslandenes syn på Russlands krig. Og selv om Sikker- hetsrådet har blitt blokkert av Russland
til i de åpne møtene og fikk holde inn- legg direkte rettet mot aggressorstaten. Ukraina har rettet en forståelig kritikk mot Sikkerhetsrådets sammensetning og stilt spørsmål ved legitimiteten til Russlands sete i rådet, men har samti- dig fremhevet sikkerhetsrådsmøtene som en svært viktig arena for kampen om ordskiftet – og sannheten. President Zelenskyj deltok selv digitalt i fire sik- kerhetsrådsmøter i 2022.
Russland så seg imidlertid tjent med å initiere sikkerhetsrådsmøter med formål å fremme egen krigspropaganda der de
FORSVARETS FORUM 75