Page 24 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

HOVEDSAKEN | PAPPAS DILEMMA
ersjant Vegard Solheim Johnsen (29) er
«eldgammel». Han er også drittlei. Forsva-
rets forum møter ham i en bås i kantina på
Istindportalen i Målselv. Der sitter gamlingen
og rister oppgitt på hodet.
Han er den eneste med barn i troppen,
og som en mann som pusher 30, er han i
sin stilling nærmest som et fossil å regne.
Men selv blir han gjerne værende i fem år
til – så lenge det skjer en endring i arbeids-
tidsordningene.
– Det er døden for familiefolk. Det er for
pendlere og ungkarer, de som har mulig-
heten til å jobbe mye. Arbeidstidene går
helt fint for dem uten forpliktelser utenfor
jobben, sier han.
– Jeg mener likevel at det er misbruk og utnyttelse av arbeids-
kraft.
Hærens soldater bor, jobber og lever i grisgrendte strøk – i
Indre Troms, Finnmark eller Østerdalen. Få dager er like når
jobben i ytterste konsekvens er å sette livet på spill for å for-
svare Norge med våpen i hånd. Øvelser i skog og fjell, opplæring
av rekrutter og kurs i sanitet, våpen og tunge kjøretøy gir en
pekepinn på hvor varierte dagene kan være.
Hærens ansatte jobber lange dager for å få gjort alt. Arbeidsda-
gene er ofte lengre enn de normale 7,5 timene. De ekstra timene
føres ofte under arbeidskoden OA – omfordelt arbeidstid, viser
en kartlegging Forsvarets forum har gjort.
OA18, som Johnsen snakker om, innebærer å jobbe fra
halv åtte om morgenen til klokken seks på kvelden.
Lønnen for lange dager med omfordelt arbeid er fritid. For én
OA-time, får du normalt tilbake én time avspasering. Jobber du
mye, får du derfor mye fri på et senere tidspunkt.
For noen oppleves det som et gode, og muligheten for lang-
helger og lengre ferier er kanskje det som frister med en jobb
i Hæren.
For andre innebærer arbeidsdager til klokken 18 at de ikke
rekker å hente i barnehagen. Småbarn skal helst i seng mellom
klokken 18 og 20, så det blir knapt med familietid i hverdagen.
For Vegard Johnsen føles det som at hver OA18-vakt er et steg
på veien mot en skilsmisse. Det er utvilsomt utfordrende å jobbe så mye, sier de tillitsvalgte. Én bataljonssjef går mot strømmen
med mål om å ta vare på sine ansatte og Hæren forteller at de
har gjort mye for å redusere totalbelastningen for de ansatte.
Karina Marstrander tok sammen med mannen Fredrik valget
om å slutte i Forsvaret:
– Vi har fått tilbake en pappa og en ektemann, sier hun.
KOMMER HJEM TIL PUSSEDE TENNER
Vegard Johnsens feltstøvel presser ned lyngen i skytefeltet Mau-
ken i Indre Troms. Han har på seg refleksvest over uniformen
og løper etter en bevæpnet soldat. Johnsen elsker jobben sin
som gruppesjef i Sambandsbataljonens lettrelé-seksjon på Bar-
dufoss. Ingen dager er like, oppgavene er varierte, og han får
tilbringe mye tid ute sammen med gode kollegaer.
29-åringen er en av dem Forsvaret aller helst vil beholde,
faktisk så gjerne at de betaler over én million i bonus om han
blir i fem år til. Han har erfaring og kompetanse i møte med
yngre kolleger, som organisasjonen sårt trenger. Likevel må han
KALDT: Vegard gjør seg klar for en
dag i skytefeltet Mauken. Vinteren
er i anmarsj og vinden biter, men
Vegard setter pris på at jobben gir
ham muligheten til å være mye ute.
24