Page 60 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

P O R T R E T T E T
L O U I S E K A T H R I N E D E D I C H E N
jenter! Det mener jeg. Det er ikke sånn at
menn er bedre til å lede enn kvinner. Altså,
vi er kanskje relativt ofte også flinkere?
Og særlig med det vi utvikler når vi blir
mødre. Jeg mener at det er en kompetanse
i seg selv. Rollekapasiteten småbarnsfore-
ldre utvikler, evnen til å se ting i en helhet
der tror jeg at vi har et fortrinn, sier hun,
og kommer umiddelbart på en historie.
– Dette minner meg om noe, sier hun
og forteller:
Dette er nå mange år siden. Dedichen
hadde fått en høythengende stilling innad
i Forsvaret, og samtidig som hun fikk en
telefon fra sin nye sjef om at jobben var
hennes, fortalte hun at hun var gravid.
Det syntes han var bare flott, sa han. Noen
minutter senere fikk hun en telefon fra
noen andre i systemet som sa at jobben
ikke var hennes likevel, fordi hun var
gravid.
«Unnskyd meg, kan du slå opp i likestil-
lingsloven? Den jobben har jeg fått, og jeg
kommer», var svaret hun ga. Senere ringte
de opp og bekreftet at jobben var hennes.
– Fy flate, da var jeg forbanna.
Hun har et svært nært forhold til
«Vi føler at vi er en del av en
større familie. Du går inn i
jobben med hele sjela di.»
døtrene sine, Anette og Susanne, som
begge bor i Portugal med mann og barn.
Facetime går varmt mellom mormor og
barnebarna, og Dedichen har også et nært
forhold til ektemannens barnebarn.
Både stemmen og ansiktet fylles av
varme når hun snakker om familien sin.
Ingenting i livet slår disse forholdene, og
hun har alltid vært bevisst på å styrke dem.
Døtrene driver et firma sammen og lager
blant annet podkasten Radical Broccoli,
hvor også mamma har vært gjest.
– Jeg må si at jeg beundrer dem og særlig
det samarbeidet de har som søstre. De er
modige, modne… De krangler også, hel-
digvis, det er bare et sunnhetstegn, smiler
hun.
Har hun gjort noe bevisst for å gjøre
trygge personer av barna sine? Hun har i
alle fall sørget for å være til stede for dem.
– Jeg har alltid vært veldig opptatt av å
høre på hvis det er ting som plager dem.
Pendling. Pendling er noe dritt. Det
synes i alle fall en kvinne som har pend-
let mellom to land i fem år. Pendling gjør
at du har følelsen av å være på feil sted
hele tiden.
– Ja. Å reise hjem i helger hvor jeg tenkte
at jeg helst burde vært i Belgia, eller mot-
satt. Jeg har en mann her hjemme som jeg
er veldig glad i, og som jeg liker å være
sammen med.
Hun og Per Høiby, administrerende
direktør i PR-byrået First House og bror
til kronprinsesse Mette-Marit, giftet seg
i 2014. Begge hadde vært gift tidligere og
hadde barn på hver sin kant. De to møtte
hverandre allerede på Sjøkrigsskolen i
1983 og var kjærester også der.
– Han slo opp med meg, dumpa meg,
ler hun.
– Han giftet seg veldig raskt ...
– Etter at det ble slutt mellom dere?
– Ja, ler hun igjen.
– Og så traff vi hverandre som voksne.
Faktisk møttes de nok en gang i Forsva-
ret. Før han startet First House, jobbet han
blant annet som rådgiver for forsvarsmi-
nistrene Kristin Krohn Devold og Anne-
Grete Strøm-Erichsen og som talsmann
for forsvarssjefen.
Da begge ble skilt fra sine ektefeller, fant
de tilbake til hverandre.
– Og da vet du det bare, smiler hun.
Naturligvis kom han og besøkte henne
i Brussel. Da følte hun det nesten som om
de var på ferie sammen, selv om han bare
var der for en helg. Så oppsto det også noen
episoder som hun i retrospekt synes er litt
komisk: Hun syntes han var rotete.
– «Per, du roter!», ler hun.
– Han rydder egentlig veldig mye, så det
var overraskende for ham å bli kritisert for
rot. Så kommer jeg hjem, og da er det han
som sier at jeg roter.
Hun smiler.
– Vi forstår hverandre veldig godt, vi har
samme form for humor. Jeg liker innmari
godt å være sammen med ham. Vi koser
oss, sier hun.
– Og så synes jeg han er veldig klok.
Det føles altfor tidlig å skulle gå av
med pensjon nå. Men sånn er jo reglene
i Forsvaret.
– Det er en overgang å tenke på at om
et par måneder er det av med uniformen,
sier hun.
– Jeg tror det er noe som kjennetegner
oss som er i Forsvaret, at vi føler at vi er
en del av en større familie. Du går inn i
jobben med hele sjela di.
Høiby skal også trappe ned og kommer
ikke lenger til å være managing partner
i firmaet han en gang startet. Han skal
fortsatt jobbe i First House, men sier fra
60
seg flere av vervene han har hatt til nå.
– Han skal gå fra å jobbe megamye til
å jobbe mye.
Selv vet hun ikke hva hun skal finne på,
men hun kommer ikke til å bli pensjonist
på fulltid.
– Jeg har ikke veldig hastverk med å
finne ut av det, men hva enn jeg skal gjøre,
må det være noe jeg virkelig tror på. Og så
vil jeg ha en form for fleksibilitet.
– Skrive bok?
– Jeg har tenkt på det òg, men jeg har
ikke landet på noe. Jeg ser for meg at da må
du være veldig flink til å sitte stille lenge,
og det er jeg utrolig dårlig til.
Hun har satt pris på å ha en jobb hvor
hun kan jobbe ut ifra sine egne verdier.
– Jeg er veldig verdibasert som men-
neske.
– Hvilke verdier er det du holder
høyt?
– Den grunnleggende verdien er troen
på demokratiet, og det er ikke noe vi må ta
for gitt. De brutale endringene vi har sett
på den internasjonale scenen de senere
årene, den sikkerhetsarkitekturen vi har
tatt for gitt, den er nå under press.
Å forsvare denne verdien handler for
henne blant annet om å formulere vik-
tigheten av å støtte Ukraina og erkjenne
at Russland er en farlig nabo.
– At demokratiet er på vikende front,
skremmer meg.
Kan hun trekke frem et livsvalg som har
vært spesielt viktig for henne? Vel, vi tar
valg hele tiden, påpeker Dedichen. Hun
kan umulig velge kun ett og må tenke litt
før hun svarer.
– Jeg tenker kanskje at det er et valg å
sette familien først? Og så er jeg veldig glad
for valget om å gå inn i Forsvaret og veldig
glad for valg av ektemann nummer to. Og
så kan du faktisk velge å være engasjert i
det du holder på med.
Intervjuet er over, og Dedichen viser
vei ut av bygget. I trappen møter vi på
forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han stop-
per opp, slår av en kort prat og beskriver
Dedichen som et forbilde. Hun blir van-
skelig å erstatte.
På vei ned til resepsjonen deler hun
noen gode ord om sjefen sin. I alle fall er
han det i noen uker til. En overgang, ja,
men stille blir det neppe. Kalenderen fylles
opp av foredrag hun skal holde. Hva enn
hun gjør videre, vil det inneholde noe av
det samme som hun setter sånn pris på i
Forsvaret.
– En type jobb hvor jeg kan være med å
påvirke, sier Louise Dedichen:
– At vi etterlever våre verdier.