Page 59 - Forsvarets forum 5-2018

annonser

SOM EN FIENDE

MOT NORGE

DEN SOVJETISKE OPPMARSJEN MOT NORSK GRENSE I JUNI 1968
FOTO: LEAH MILLIS/SCANPIX

ØYVIND STRANNA LARSEN
jeg derimot mer opptatt av dette benyttes aktivt av enkelte frem-
mede stater for å påvirke holdninger og handlinger i den norske
befolkning.

For det første. Etter å ha vært i kontakt med de fleste større
medier i Norge de siste årene kan jeg si dette: Nasjonale tradisjo- SOM EN FIENDE MOT NORGE
nelle media opptrer etter redaktørplakaten og kjemper en stadig
kamp for å være etterrettelige samtidig som de selvfølgelig vil
dele sensasjonsnyheter. De er til å stole på, selv om de også unn-
taksvis kan ta feil. Til forskjell fra enkelte andre, så forsøker de
etter beste evne å formidle fakta, balansert, og de innrømmer feil
der de har blitt begått. Tusen takk for det!
Brorparten av russisk media og enkelte nye nyhetssider nasjo-
nalt har ikke den samme intensjon. De sprer et budskap. Måten
det ofte skjer på, er at man planter en artikkel på en nyhetsside ØYVIND STRANNA LARSEN
eller fiktivt forskningsinstitutt, for så å gjengi den i de større
mediene. Dette gir både større troverdighet ved at de viser til at
andre har skrevet den, og de kan skylde på at det ikke var deres 50 år siden den mest dramatiske
sak dersom de får kritikk for å lyve. Deretter er målet å få gjen-
gitt den så mange ganger som mulig på internett. Til det benyttes hendelse mot norsk grense etter krigen.
blant annet såkalte trollfabrikker. Trollfabrikker er statsansatte Eneste bok om den sovjetiske oppmarsjen.
som benytter falske profiler på Facebook og Twitter, der de deler,
kommenterer og gir «likes» til hverandre slik at utvalgte historier Hos bokhandlerne Fraktfritt fra haugenbok.no og tlf. 700 74 500
kommer oppover på «ratingen» og dermed blir spredt til et større
publikum.

I Makedonia ble det nylig avholdt en folkeavstemming om lan-
det skulle hete Nord-Makedonia. Dette kunne løse uenigheter
med Hellas som har vært et hinder for Makedonias videre inte-
grasjon med EU og Nato. En rekke nye nyhetssider, Facebook- og
Twitter-profiler ble opprettet i månedene før folkeavstemmingen,
og de promoterte en boikott av avstemmingen i tillegg til at de
publiserte oppdiktede historier. Natos generalsekretær og USAs
forsvarssjef pekte begge på Russland. Russland benekter at de
har hatt noen rolle. Det er en av utfordringene med internettba-
serte nyheter, det er vanskelig å komme med entydige bevis på
hvem som står bak.

Så hva kan man gjøre? Det positive med denne bølgen av desinfor-
masjon og «fake news» er forhåpentligvis at flere og flere blir kri-
tiske til kildene. Sjekk hvem som har publisert det! Ta gjerne også
et søk på kilder som er gjengitt, og navn som blir oppgitt. I en kjent
sak blir generalmajor Odin Johannessen tillagt at han skal ha sagt
at islam må ødelegges. Talen det henvises til ligger i sin helhet ute
på Oslo Militær Samfunds nettsider. Han er ikke engang i nærheten
av temaet. Den «fake news»-saken deles fortsatt på en rekke høy-
reradikale internasjonale websider. Mange saker begynner også
(bevisst?) som satire publisert som nyhetssak. Bot for bruk av flagg
på 17 mai eller muslimsk far som nekter barnehage å servere lus-
sekatter er begge nasjonale eksempler på dette. På Facebook blir
det fort delt som sannheter. Bruk fornuft. Les teksten. Sjekk kilde.
I operasjonsrommet på fregatt sa vi ofte «tenk - trykk – tal» før
vi skulle si noe på samband. I dag bør det kanskje si noe slikt som
«tenk - test – trykk» før man deler noe på internett. Les og tenk
igjennom det som står. Test det opp mot hvem som formidler
det, og kilder som er gjengitt. Deretter kan du trykke «like» eller
«del».
Mye på internett er uskyldig, men noe er faktisk del av bevis-
ste kampanjer.

OKTOBER 2018 59