Page 32 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

dokument » beskyttelse til besvær
KONTROLL: Keramiske plater sjekkes for skader på Nordkisa. Deler av bildet er sladdet av sikkerhetshensyn.
Vedlikeholdet på Nordskisa
«I vesten finnes det blant annet ballistiske plater som jevnlig må kontrolleres for usynlige sprekkdannelser. Skiftes, byttes eller repareres ikke disse platene, gir ikke vesten nødvendig beskyttelse. I ytterste konsekvens er dette dødelig.»
Det skriver tidligere sjef FLO forsyning, Ann Karin Sondov, i årets første utgave av Forsvarets forum. Hun forklarer at dagens soldatutrust- ning er teknisk avansert og trekker frem vesten som eksempel. Akkurat hva Sondov mener med at vestene kontrolleres for usynlige sprekk- dannelser, har Forsvarets forum forsøkt å finne svaret på.
Soldatuniformen står på utstilling idet du kommer inn på FLOs verksted på Nordkisa. Lenger inn i det store, åpne rommet er det rader av symaskiner, hyller og paller med materiell. Det er her soldatenes beskyttelsesutstyr sjekkes for skader.
– Noen av vestene er brukt litt, andre er brukt mye. Det varierer hva vi får inn, sier seksjonssjef Hege Granberg.
Hun forklarer at det bare er i eventuelt påvente av reservedeler at vester blir «liggende på Nordkisa». Det er ellers ikke hos dem at flaskehalsen oppstår, mener hun.
– Så lenge vi får det vi trenger for å gjennom- føre vedlikeholdet, sender vi ut én vest for hver vi får inn. Stort sett får vi de reservedelene vi trenger, sier hun.
Hvor mange vester de har inne, går i bølger.
I noen perioder er det forholdsvis lite materiell som skal kontrolleres. I andre er det langt mer. Seks opplærte fagarbeidere kan da få hjelp av andre ansatte, som under deres ledelse går gjen- nom pallene med beskyttelsesutstyr.
– For eksempel ved dimisjon eller når flere skal ut på internasjonale operasjoner, når man en topp. Da tilkaller vi forsterkninger og bestil- ler nye reservedeler, sier Granberg.
Det første som sjekkes over når kontrollen av vester demonstreres, er kevlarpanelet – det myke beskyttelsesmaterialet som ligger nær- mest kroppen. Nøkkelen er å fastslå at kevlaren ikke har blitt brettet eller krøllet seg.
Så kommer den viktigste delen av vesten – det som skal beskytte best mulig mot skudd. Fagarbeider Vegard Hals Overen drar hendene over platen som skal beskytte soldatene. Det er omsvøpet av et tynt lag med stoff. Han legger platen mot en benk og trykker ned på den med hendene. Ved å trykke på ulike punkter kan han identifisere uregelmessigheter.
Fordi platen er av keramikk, kan man ved å ta og føle på den høre om det har kommet en større misdannelse. Det høres ut som sand inne i stoffet og betyr at platen ikke er skikket for bruk. Hvis stoffet rundt er hullete, utgår den også av skarpe oppdrag, for den minste rift i stoffet kan føre til at det kommer fuktighet inn i keramikken, og det påvirker platen over tid.
Når kontrollen er gjennomført, skal de god- kjente komponentene påføres et klistremerke. Her skal det stå måned og år materiellet sist ble sjekket for skader. Klistremerket er et hol- depunkt for dem som skal bruke vesten, en garanti for at den er i orden.
Og dét er dét: trykking og føling på platene, og inspeksjon av stoffet som dekker dem. Ingen «gjennomlysning» eller «røntgen», i motset- ning til hva flere av Forsvarets forums kilder har trodd om det som blir gjort på verkstedet på Nordkisa. Bortsett fra manuell kontroll: ingen kontroll av «usynlige sprekkdannelser».
Vedlikeholdet på Nordkisa og i regi av FLO skal likevel gjennomføres årlig. Uansett om soldatene får vester utdelt på person, som en del av deres personlige bekledning og utrustning, eller om vestene er tatt ut på avdelingsmateriell. Og klistremerkene som fastslår tidspunkt for siste vedlikehold, skal uansett sjekkes. Men slik er det ikke alltid i praksis.
32 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no