Page 42 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

aktuelt » veteranerstatning
«Soldattida er en så stolt del av deg at den vil du ikke sykeliggjøre»
» satt til å løse de farligste oppdragene. Vikre nek- tet ikke, han var 20 år og klar for å løse oppdra- gene han ble satt til å gjøre.
– Du var «tøffest i byen» da, sier Vikre.
– Du hadde AG-en i fanget, du hadde skarpe skudd, og du var på oppdrag med det norske flagget. På en måte følte du deg usårbar, sier Vikre.
Beredskap. – Det var en natt hvor det var bom- bing i en landsby litt lenger vekk. Da tok jeg bare AG-en og sprang ned i en skyttergrav i bare boksershortsen. Da var jeg ikke klar over hva jeg hadde gjort.
– Jeg gikk ut og var «klar» uten å kle på meg eller noe. Da tenkte jeg at det ikke var helt greit, sier Vikre.
– Var det en overreaksjon?
– Jeg husket ikke at jeg hadde gjort det. Jeg lå jo og sov – det var nok ting som ubevisst jobbet i hodet ditt. Du skal jo være på alerten, du skal være klar. Du var jo på «vakt» hele tiden – når du sov, når du hvilte, også mens du var i leir. Du var i beredskap hele døgnet.
– Jeg søkte jo om å få være et halvt år til, men jeg er jo sjeleglad for at jeg ikke fikk det. Jeg så ikke da hvor stor belastningen hadde vært, sier Vikre.
Klagenemda. – Hvis du blir sjuk og skadet,
da blir du tråkket på, mener Vikre som hadde saken sin i klagenemda i september etter et nytt avslag i SPK.
Forrige gang han var i klagenemda, var han nedbrutt og sier at han vurderte selvmord. Denne gangen var det bare advokaten hans som
stilte. Veteranen orket ikke. Vikre opplever å ikke bli trodd, han føler seg mistenkeliggjort, og han er trist for at han må gå i «krig» med staten. Det er uverdig, sier han.
– Soldattida er en så stolt del av deg at den vil man ikke sykeliggjøre, sier Vikre.
Arbeid. Han forteller at det gikk 26 år før han fortalte om hva han hadde opplevd, til ekskona.
Det gikk 28 år før Vikre fikk hjelp for de psykiske skadene som da ble vurdert å være i sammenheng med tjenesten i Libanon. Veteranen sier det tok lang tid før han selv koblet sine psykiske skader til tjenesten. Han ville bare jobbe og bidra så lenge han kunne:
– Jeg forlangte det av fastlegen min: 60, 50, 40 prosent.
– Men til slutt sa han: «Ole, du får ikke lov å
42 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no