Page 17 - Forsvarets forum 6-2017

GRENSEJEGERE: Markus Rørvik og
Marius Lennertzen har god utsikt fra
OP-tårnet på Bjørnsundhøyden. Fra
2018 får Grensevakten også tilført
et jegerkompani med panservern og
«Vi har nok ikke så mye å bærbart luftvern.
FOTO: SVEIN ARSTAD
stille opp med dersom det
skulle skje noe alvorlig
i grenseområdet»

MARKUS RØRVIK, patruljefører

svarets plan for Finnmark. Vi må gjøre bataljo-
nen mer relevant i krigsdimensjonen.
– Antallet soldater i 2. bataljon blir redusert. Blir
rollen som lett infanteribataljon da enda viktigere
for GSV?
– Det har vært en prosess uavhengig av det
som skjer med 2. bataljon. Men dersom «lett
infanterimiljøet» i Hæren blir mindre, så vil
nok dette ansvaret hvile tyngre på Grensevak-
ten. Noe av den kompetansen og erfaringene
man har i 2. bataljon må nok videreføres hos
oss, mener Qviller.
Samvirke. Finnmark har hatt jegeravdelinger
før. På midten av 90-tallet ble det opprettet et
jegerkompani ved Garnisonen i Porsanger (GP).
Denne ble senere utvidet til en jegerbataljon.
Qviller jobbet til sammen fem år på GP og var
med på å utvikle avdelingen.
– Det er en god erfaring å ha når vi oppret-
ter et jegerkompani på GSV. Selv om mye har
skjedd på teknologi- og våpenfronten, så kom-
mer mye av tankegodset derfra.
– Det etableres en Kavaleribataljon på
Porsangmoen. Hvordan kommer det til å påvirke
jegerkompaniet?
– For det første er det kjærkomment at det
kommer flere hæravdelinger til Finnmark.
Jeg ser for meg et tett samarbeid i rammene
av Finnmark Landforsvar, både med tanke på
utdanning, trening og øving. Nå er både HV-17
og Grensevakten tiltenkt en mer fremtredende
rolle i krise og krig.

16 måneder. Qviller tror ikke en tyngre bevæp-
net grensevakt vil skape utfordringer for samar-
beidet med Russland.
– Nei, det er jeg ikke bekymret for. At Norge
ønsker å ivareta sine egne interesser er noe
Russland anerkjenner. Vi samarbeider om gren-
sevaktholdet og Russland er svært bevisste på å
ha en trygg og avklart grense. Dette er ingen ny
situasjon.
– Landmaktproposisjonen legger opp til 16 måne-
ders verneplikt for enkelte stillinger. Er det aktuelt for
Men som grensejegere er det mest fokus på over- mot en fiendtlig styrke. Jeg satte i gang disse jegerkompaniet?
våkning av grensen. Vi har nok ikke så mye å øvelsene for å gjøre oss bedre i stand til å løse – Ja. Jeg tror det blir aktuelt for hele GSV.
stille opp med dersom det skulle skje noe alvor- oppdrag i fred, krise og krig. Fordi vi har et krevende og viktig oppdrag.
lig i grenseområdet, mener patruljefører Rørvik. Han forteller at avdelingen har vært gjennom – Det skjer mye i avdelingen. Er det en spennende
en periode hvor det meste har dreid seg om tid å være sjef for GSV?
Infanteri. Det vil Qviller gjøre noe med. Under vakthold i fredstid. Nå svinger pendelen den – Så absolutt. Jeg var med å opprette jeger-
hans ledelse har avdelingen gjennomført flere andre veien. bataljon på GP som nyutdannet fra krigssko-
bataljonsøvelser. Sist ute var øvelse Vargflokk i – Hovedoppgaven er å vokte grensen som vi len. Etter det har Forsvaret stort sett lagt ned
oktober. er forpliktet til gjennom Schengen-samarbeidet. avdelinger. Det er vesent-
– Det var et konvensjonelt, høyintensitets- Samtidig er vi på vei tilbake dit vi var på 80- og lig mer givende å bygge » » »
scenario hvor vi må forsvare Høybuktmoen 90-tallet hvor GSV hadde en tydelig rolle i For- opp.

DESEMBER 2017 17