Page 54 - Forsvarets forum 6-2017
P. 54

meninger














        Hvor går Russland?





        Ti år med russisk forsvarsmodernisering

        og militær maktbruk.




        Ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er   Russlands samlede forsvarsutgifter er i denne
        vi i disse dager i ferd med å avslutte et treårig   tiårsperioden blitt nær fordoblet, og landet
        forskningsprosjekt med tittelen «Russlands   har i absolutte tall blitt verdens tredje største
        militære maktmidler og bruken av dem».   «defence spender» etter USA og Kina. Maktha-
        Siktemålet med dette har vært å produsere   verne har vist en vedvarende vilje til å prioritere
        forskningsbasert kunnskap om utviklingen   forsvarssektoren, til dels på bekostning av andre
        innen det russiske forsvaret og ikke minst hvor-  sektorer og samfunnsoppgaver. For eksempel
        dan Russland bruker, eller kan tenkes å ville   lot russiske myndigheter være å gjennomføre
        bruke, sine militære maktmidler. Dette temaet   den lovpålagte inflasjonsjusteringen av offent-
        har også stått sentralt i arbeidet med Regjerin-  lige pensjoner i 2016, under henvisning til at det
        gens langtidsplan for forsvarssektoren og den   «ikke fantes penger til dette». Samme år brukte
        nylig fremlagte landmaktutredningen.   Russland 5,3 prosent av sitt BNP på forsvar. Først
                                               i inneværende år har den offentlige pengebru-
        Russlands forhold til Vesten og Nato har i de   ken på forsvarssektoren begynte å flate ut, dels
        siste tre og et halvt årene vært inne i en negativ   på grunn av landets makroøkonomiske utvik-
        og nedadgående spiral, drevet frem av uforen-  ling, og dels fordi senere års skyhøye anskaffel-
        lige virkelighetsoppfatninger og gjensidig   sestempo har gjort investeringsbehovet mindre
        mangel på tillit. Den negative utviklingen i for-  akutt.
        holdet mellom Russland og Vesten er i stor grad
        knyttet til Russlands folkerettsstridige okkupa-  Parallelt med den russiske forsvarsmoder-
        sjon og anneksjon av Krim i februar–mars 2014   niseringen synes det å ha skjedd en endring
        og landets involvering i den fortsatt pågående   i Russlands syn på militærmaktens anven-
        konflikten i Øst-Ukraina. Det er i dag lite som   delse og anvendelighet som utenrikspolitisk
        tyder på at en varig politisk løsning på disse   virkemiddel. Russland har siden 2007 vist
        konfliktene er innen rekkevidde. Russlands   evne og vilje til å bruke et bredt spekter av
        retorikk overfor Natos østlige medlemsland,   militære og ikke-militære makt- og påvirk-  Syria kan si oss mye om hvordan den russiske
        kanskje særlig i Baltikum, er også blitt tøffere   ningsmidler, både i landets sørlige randsone   militærmakten har utviklet seg i det siste tiå-
        siden intervensjonen i Ukraina, og det militære   (i Georgia i 2008 og Ukraina siden 2014) og   ret, hvordan Russland har brukt og bruker sine
        aktivitetsnivået har økt i alle domener.   utenfor Europa (i Syria siden 2015). Russlands   militære maktmidler og hvordan landet kan
                                               militære intervensjoner i Georgia, Ukraina og   tenkes å ville bruke dem i årene som kommer.
        Russlands militære evne er alt annet enn sta-
        tisk. Landets væpnede styrker har i det siste                                I Syria har de luft- og sjømilitære makt-
        tiåret vært gjennom en reform- og modernise-                                 midlene spilt hovedrollen, og «hybrid-
        ringsprosess som savner sidestykke, iallfall i                               krig»-dimensjonen har vært langt mindre
        den post-sovjetiske perioden. Prosessen har for                              fremtredende enn den var i Ukraina. Russ-
        lengst begynt å gi konkrete resultater i form   Skribent                     lands krig i Syria er på forskerhold blitt omtalt
        av økt operativ evne. Det russiske forsvaret er                              som «Russia’s first U.S.-style war». Styrkene
        i dag bedre utstyrt, bedre trent og mer mobilt                               har operert langt hjemmefra og russerne har
        enn det var da forsvarsmoderniseringen startet                               for første gang brukt langtrekkende presi-
        i 2007–2008. Landets store, lavteknologiske og          Sjefsforsker         sjonsvåpen, som kryssermissiler levert fra
                                                                KRISTIAN ÅTLAND
        vernepliktbaserte mobiliseringsforsvar er i ferd                             luften og sjøen, i en skarp operasjon. Selv om
                                                                Forsvarets
        med å bli erstattet av et mindre, mer strømlinje-       forskningsinstitutt  de har støtt på ulike utfordringer underveis,
        formet og delvis profesjonalisert innsatsforsvar                             og selv om svakheter er blitt avdekket, har de
        med moderne våpen og utstyr.                                                 russiske styrkene vist en bemerkelsesverdig


                                        «Det er viktig at Norge anskaffer de kapasiteter som skal til for å gi  den

     54  DESEMBER 2017
   49   50   51   52   53   54   55   56   57   58   59