Page 67 - Forsvarets forum 6-2019

BOSNIA: En norsk Sisu og et amerikansk Black Hawk-helikopter på flyplassen i Tuzla under krigen i Bosnia. FOTO: FORSVARET

statsdannelser i nabolandene som på sikt kunne Våpenboikott. Det oppsto imidlertid etterhvert i krigen. Gradvis ble den kroatiske hæren (HV)
inkorporeres i et Sor-Serbia. Den nest sterkeste et divergerende syn mellom de vestlige stormak- og den bosniske hæren (ARBiH) bedre utrustet
parten var Kroatia under president Franjo Tud- tene på hva som burde gjøres for å få en slutt og trent, mens de tallmessig underlegne serbiske
man, som ønsket å reinkorporere utbryterrepu- på krigene. Et slikt skifte kan tidfestes til Bill styrkene i Kroatia og Bosnia mistet noe av sitt
blikken samt om mulig også inkorporere deler Clintons inntreden som president i januar 1993. overtak. Sommeren 1995 gjennomførte HV og
av Bosnia der det bodde mange etniske kroater i Storbritannia og Frankrike ønsket ved hjelp av ARBiH koordinerte offensiver som gjenerobret
et stor-Kroatia. Den militært svakeste parten var sanksjoner og våpenboikott å begrense kon- den serbiske utbryterrepublikken i Kroatia og
den bosnjakisk-dominerte bosniske regjeringen flikten og lindre lidelsene til sivilbefolkningen. tok kontroll over betydelige bosnisk-serbiske
ledet av Alija Izetbegovic, som sloss for å unngå Clinton-administrasjonen anså imidlertid denne okkuperte områder i Bosnia. Offensiven kom
en oppsplitting av Bosnia-Hercegovina. politikken som en de facto støtte for serberne. omtrent samtidig med luftangrep fra Nato og
Serberne, som hadde «arvet» brorparten av artilleriangrep fra britiske og franske FN-styrker i
Stormaktene og krigene på Balkan. Det såkalte JNAs tunge våpen, tjente på at de andre partene Sarajevo. Det «internasjonale samfunnet» hadde
internasjonale samfun» engasjerte seg tidlig ikke kunne kjøpe våpen, mente amerikanerne. tilslutt fått nok av serbernes brutale fremferd,
og sterkt i konflikten i det tidligere Jugoslavia. Dette i kombinasjon med at Clinton-administra- ikke minst etter Srebrenica-massakren i juli 1995
Bare noen år tidligere, under den kalde krigen, sjonen anså ambisjonen om et Stor-Serbia som der over 7000 bosnjakiske menn og gutter ble
ville supermaktene kanskje ha støttet hver sin hovedårsaken til krigene, gjorde at de foreslo drept.
side i en ny stedfortredekrig. Nå var det imid- en opphevelse av våpenboikotten og – om nød-
lertid en ny dynamikk preget av samarbeid i vendig – luftangrep mot serberne. Politikken ble Dayton-avtalen. Det er illustrerende at freds-
internasjonal politikk. Organisasjoner som oppsummert som «lift and strike». avtalen som avsluttet Bosniakrigen, ikke er
FN, Nato og til en viss grad EF/EU fikk derfor «Lift and strike» ble imidlertid aldri imple- kjent som «Paris-avtalen», selv om den ble
en aktiv rolle på Balkan. Det viktigste som mentert på grunn av sterk motstand både i undertegnet i desember 1995 i Paris, men som
ble gjort, var etableringen av den FN-ledede Europa og innenrikspolitisk i USA. Men ame- «Dayton-avtalen». Avtalen ble fremforhandlet
operasjonen United Nations Protection Force rikanske myndigheter ga likevel både åpen på en amerikansk militærbase i Dayton, Ohio,
(Unprofor) som skulle bidra til å få slutt på og fordekt støtte til den kroatiske og bosniske og ble underbygget av amerikansk militærmakt.
krigshandlingene. regjeringen. Mange andre stater ønsket også å Det er også illustrerende at det var Milosevic,
I utgangspunktet ønsket de europeiske hjelpe de muslimske bosnjakene, som mottok Tudjman og Izetbegovic som undertegnet for de
landene å ta ledelsen i «det internasjonale sam- både smuglede våpen og frivillige fra land i den krigførende partene. Det var på mange måter en
funnets» håndtering av krigene. Dette ble også muslimske verden. Særlig Tyrkia og Iran smuglet innrømmelse av at borgerkrigene hadde vært
lenge forventet av USA, den eneste gjenværende våpen inn i landet. internasjonaliserte.
supermakten i verden. De europeiske landene
– først og fremst Storbritannia og Frankrike Hva avgjorde krigene. USA lyktes etterhvert å Forfatterne kommer 2020 med boken «Krig i Europa:
– bidro derfor lenge med brorparten av mann- fremforhandle en allianse mellom Kroatia og Forsvaret på Balkan, 1992 – 2005» (Bergen: Fag-
skapene i UNPROFOR. Verken europeerne eller den bosniske regjeringen. Amerikanerne ga bokforlaget). Boken omhandler Forsvarets innsats i det
amerikanerne ønsket å foreta en fullskala mili- også begrenset støtte til landene og så gjennom tidligere Jugoslavia.
tærintervensjon. Et slikt intervensjon var antatt fingrene med andre lands fordekte støtte til
å bli både blodig, kostbart og langvarig. dem. Dette førte til en endring i styrkeforholdet

DESEMBER 2019 67