Page 69 - Forsvarets Forum nr. 6 / 2020

BRENNER: Etniske armenere setter
fyr på husene sine før de må evakuere
områder som overtas av Aserbajdsjan.
FOTO: ALEXANDER NEMENOV/AFP

Hva har det å si? Det er kanskje tre konsekven-
ser man kan trekke av konflikten. Den første,
lokalt, er at Aserbajdsjan gjenvinner i stort kon-
troll med eget territorium, og drømmen om en
egen stat eller å bli en del av Armenia er knust
for de lokale armenerne. Krigen bekrefter også
at droner og moderne våpen kan være avgjør-
ende på slagfeltet og mangelen på forsvar mot
dette likeså. Det stiller også en del spørsmål om
hvor stor innflytelse Russland egentlig har i det
de har omtalt som sitt nærområde.
Skribent
Til det siste først. Russland kom i en knipe i Kombinasjonen av Aserbajdsjans moderne
konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia. arsenal, utbryternes manglende forsvar mot Orlogskaptein
De er allierte med Armenia, som igjen støttet dette og Russlands svekkede innflytelse i regi- THOMAS SLENSVIK
utbryterne i Nagorno-Karabakh, men de ønsket onen, medførte både at krigen var over relativt Mediegruppen ved
Forsvarets høgskole
også å ha et godt forhold til Aserbajdsjan. Det raskt, og at det ser ut til at konflikten har kom-
å «miste» den ene eller den andre kunne fått met til en endelig konklusjon og seierherre – i
konsekvenser både for egne ambisjoner, stilling den grad århundrer med konflikt kan sies noen-
som stormakt og innenrikspolitiske forhold. At sinne å bli løst.
Russland ble den som fremforhandlet våpen-
hvilen, og som skal garantere den de neste fem
til ti år med nesten 2000 soldater i området, er
umiddelbart en seier for landet. annonse
Det er imidlertid ikke bare lykke for Russland.
Utenom at de må dekke kostnader for 2000 sol-
dater i nok et nytt område, så viser det også at
Russland ikke kan påtvinge sin vilje på nabolan-
dene i like stor grad som før. Den første våpen-
hvileavtalen fremforhandlet av Russland skulle
tre i kraft 17. oktober. Den ble aldri overholdt.
Det ble heller ikke de påfølgende avtalene. Først
når den sterke part var fornøyd, ble det en reell
våpenhvile. Russland var altså sterk nok til å
fremtvinge møter og papiravtaler, men ikke før
Aserbajdsjan hadde nådd sine mål, var det noen
reell mulighet for at avtalen ble holdt.

Det er klart at det er Tyrkia, og ikke Russland,
som er den vinnende parts store støttespiller og
allierte. Det var Tyrkias støtte som gjorde det
vanskelig for Russland å presse Aserbajdsjan
hardere. Tyrkia spilte også en viktig rolle i selve
militæroperasjonene med droner, antatt leiesol-
dater og ledelse. Både Aserbajdsjan, Armenia og
nabolandene er klar over dette.
Det er også et lite slag mot russisk våpenpro-
duksjon. Land i det tidligere Sovjetunionen har
som regel et stort arsenal av våpen der det meste
er produsert i Russland. Russland har derfor hatt
tilnærmet monopol på våpenmarkedet i disse
statene. Aserbajdsjan har derimot benyttet deler
av oljepengene sine til å kjøpe avanserte i isra-
elske våpen. Både droner, flygende bomber og
presisjonsvåpen er kjøpt inn de siste årene fra
Israel, valgt fremfor russisk produserte våpen.
Det var disse våpnene, selv om det også ble
brukt tyrkiske droner, som ble avgjørende for
å ødelegge forsvaret av Nagorno-Karabakh og å
demoralisere forsvarerne.

DESEMBER 2020 69