Page 58 - Forsvarets forum 1-2017

– Et uforutsigbart USA utlandsbiletet

Dette betyr Donald Trump for

amerikansk forsvarspolitikk.

Mye tyder på at Trump vil endre USAs utenrikspolitiske
hovedkurs, og at USA som følge av det ikke lenger vil fremstå
som det internasjonale systemets forutsigbare fastpunkt. For
det første har Trump lenge hevdet at amerikanske interesser
ikke er tjent med at USA legger vekt på forpliktende kollek-
tive ordninger og et omfattende formalisert samarbeid med
andre stater. Han mener at disse ordningene i første rekke
tjener andre lands interesser og tærer så mye på USAs ressur-
ser at det undergraver landets maktposisjon. I tråd med dette
synet krever Trump at USAs allierte i mye større grad må
sørge for egen sikkerhet.
Samtidig er Trump i motsetning til nesten alle sine forgjen-
gere lite opptatt av å spre liberale verdier. I stedet tror han at
verdenspolitikken med fordel kan ordnes gjennom direkte
dialog og forhandlinger med autokrater som Putin. Mye tyder
derfor på at han er åpen for at interessesfærer på nytt kan bli
en viktig del av internasjonal politikk. Selv om nøkkelmed-
arbeidere i Trump-administrasjonen i senatshøringer har
forfektet et tradisjonelt syn på Nato og forholdet til Russland,
har presidenten et så kritisk syn på kollektive ordninger at
Nato-samarbeidet står overfor større usikkerhet og indre utfor-
dringer enn ved noe tidligere maktskifte i Washington. Og det
dreier seg om mye mer enn et krav om bedret byrdefordeling.
For en småstat som Norge fremstår Trumps kritiske holdning
til kollektive ordninger og troen på en lederpreget dialog med
Putin som ytterst bekymringsfull. Et svekket Nato, gjeninnfø-
ring av interessesfærer og økende vekt på sikkerhetspolitisk
selvhjelp er for Norge et tilnærmet skrekkscenario. Man kan
håpe at Trump lytter til sin forsvarsminister, men for Norge er
det nå helt nødvendig å forberede seg på at presidenten ikke
gjør det.

I samsvar med ønsket om å løsne båndene til de forpliktende
ordningene har Trump også en restriktiv holdning til inter-
nasjonale militære engasjement, med mindre vitale nasjonale
interesser står på spill. Trump ønsker å øke USAs militære
slagkraft, men hovedargumentet er at dette vil gjøre behovet
for militære engasjement mindre nødvendig. Han gjør riktig-
nok et unntak for bekjempelsen av IS, men hans grunnhold-
ning innebærer at USA vil avfinne seg med Russlands økte
rolle i Midtøsten og at Assad blir sittende.
Trump tillegger åpenbart en sterk og handlingsorientert
ledelse stor vekt. Dette har vært hans hovedkriterium i valg av
regjeringsmedlemmer, og det danner mye av forklaringen på
hans positive holdning til Putin. Når hans utenriksminister
Tillerson samtidig har store kunnskaper om og sterke bånd til
Russland, blir det spennende å se hvordan forholdet mellom
USA og Russland vil utvikle seg. Et bedret forhold kan være
positivt også for europeisk sikkerhet, men en tilnærming
som mangler ankerfeste i de kollektive ordningene, kan fort
ha den motsatte konsekvens.

utsyn

Seniorforsker
SVEIN MELBY
Institutt for forsvarsstudier

58 FEBRUAR 2017