Page 62 - Forsvarets forum 1-2017

debatt FLOTEX: Fregatt, Orion-fly og korvett

utenfor kysten av Nord-Norge i fjor.
FOTO: NORA PAULSEN SKJERDINGSTAD

Vilje til omstilling

– før og nå

Forsvarsdebatten har vært en kamp

mellom ulike virkelighetsforståelser.

I dag innrettes forsvarspolitikken mot å om langtidsplanen i 2001: «Selv uten en eneste i profesjonsutdanningen fikk «operations other
kunne håndtere en rekke trusler norsk soldat i Kosovo må vi legge om det norske than war» og kulturell forståelse noe særlig
Det være seg konvensjonelle eller hybride forsvaret.» betydning før etter år 2000.
angrep eller anslag mot eget territorium, I tillegg til at tenkemåter, praksiser og
politisk press mot regjeringen, terror og cybe- Militære praksiser viste et solid etterslep. For rutiner fra invasjonsforsvarskonseptet i stor
rangrep. Oppgaver som i dag virker åpenbare, eksempel førte insentivene i befalsordningen og grad ble videreført, ga Forsvarets distriktspoli-
relevante og «naturlige» for Forsvaret, har ikke avansementsregimet til at befal forsvant «opp- tiske betydning og lokalpolitiske argumenter
alltid vært det. Slutten på den kalde krigen førte over» i systemet raskt, og at relativt uerfarent stor gjennomslagskraft på Stortinget. Lokale
eksempelvis til en sikkerhetspolitisk omlegging befal ble satt til lederoppgaver. I skarpe oppdrag militære sjefer fant sammen med ordførere i
tidlig på 1990-tallet, mens de forsvarspolitiske kunne dette få alvorlige konsekvenser for liv og distriktskommuner som ble berørt av nedskjæ-
konsekvenser av endringene i trusselbil- helse. Det var dessuten både dyrt og uhensikts- ringer og omlokalisering, en allianse vi gjen-
det skapte heftig debatt. Hvordan kan dette messig med et stort antall offiserer med høy kjenner i debatten om gjeldende langtidsplan.
forklares? grad uten relevant operativ erfaring. Heller ikke
Kampen om «virkeligheten». Forsvarsdebatten
Tyngden av tradisjon. Verken politikere eller har også i stor grad vært en kamp mellom ulike
Forsvaret var forberedt på de nye oppgavene virkelighetsforståelser. I perioden 1990–2005
og krevende operasjonsteatrene som norske ble reformkritikere gjerne framstilt som gam-
soldater ble sendt til. Norge slet med å stille med meldagse, utdaterte, uinformerte, eller motivert
relevante bidrag og personell med tilstrekkelig Skribent av egeninteresser, som for eksempel arbeids-
opplæring og erfaring. Internasjonale operasjo- plasser i kommunen. Forsvarsledelsen viste til
ner ble sidestilt med territorielt forsvar i 1998, Seniorforsker at de måtte løse det oppdraget som politikerne
NINA GRÆGER
men omleggingen satt langt inne. Parallelt med Norsk Utenrikspolitisk ga, samtidig som det finnes mange eksempler
dette ble misforholdet mellom Forsvarets Institutt på at man forsøkte å skape en sømløs overgang
ressurser og ambisjonsnivå, og mellom drifts- fra invasjons- til innsatsforsvaret for å få opp-
kostnader og investeringer (den «dobbelte slutning om omleggingen. Som daværende
ubalanse») stadig mer prekært. Som daværende generalinspektør for Hæren understreket i 2003,
forsvarsminister Bjørn Tore Godal sa i debatten var ikke felten lenger i Indre Troms, Pasvikdalen
eller Østerdalen, men: «der vi til enhver tid løser

«Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner

62 FEBRUAR 2017