Page 97 - Forsvarets forum 1-2020

En viktig oppgave for Forsvaret
PÅVIRKER: Det vil være naturlig for kommunene å vurdere
hvordan en militær konflikt påvirker innbyggernes sikkerhet er kontinuerlig overvåking av
og kommunens evne til å levere tjenestene sine.
OVERVÅKER: De nye radarene vil sørge
for at Norge fortsatt har evne til å overvåke norsk luftrom og tilstøtende
FOTO: DSB
nasjonalt og tilstøtende luftrom kontinuerlig. områder.
FOTO: LARS SKJEGSTAD
Viktig luftromsovervåking

For å kunne gjøre dette behøver Luftforsvarets
kontroll- og varslingskjede oppdatert radarteknologi.
Situasjonsoversikten denne kapasiteten gir, er viktig for
forsvaret av Norge.
Radarer er en sentral defensiv militær kapasitet for
Norge. Militære radarer kan oppdage fly som ikke
ønsker å bli sett, gjennom å sende ut et radarsignal som
reflekteres fra flyet.
Mens radarer for sivil bruk ofte er avhengig av at
flyene selv sender ut signaler, trenger ikke militære
Radarer fly får en identifikasjon og danner et luftbilde. Luftbil-
radarer dette for å oppdage objektet. Kjente og ukjente
det vurderes videre i kontroll-
og varslingskjeden og danner
«DAGENS SIKKERHETS-
grunnlag for iverksetting av
SITUASJON KREVER
tiltak.
styrker STADIG UTVIKLING Dagens sikkerhetssituasjon
krever stadig utvikling av
AV DAGENS TEKNOLOGI»
dagens teknologi.
Dagens radarsensorer for
militær luftromsovervåking må oppgraderes for å møte
framtidens operative utfordringer og muligheter. For å
forsvarsevnen for at Norge fortsatt har evne til å kontinuerlig over-
verne om nasjonens interesser vil de nye radarene sørge
våke nasjonalt og tilstøtende luftrom med den hensikt
å oppdage og følge eksisterende og kjente nye typer
luftfartøy. I tillegg vil de fortsette å bidra til å oppdage
og avverge ulovlig inntrenging i det nasjonale luftrom-
met vårt.
Dagens kontroll- og varslingskjede er avhengig av
denne radarteknologien for å sikre et korrekt, helhetlig
og fullstendig situasjonsbilde. Nye radarer vil bidra til
situasjonsforståelse og kontroll i lufta, som er viktig for
Totalprosjektet har en forventet Til 2027. De regionale vedlikeholds- å varsle om en lufttrussel og for å treffe viktige mottil-
sluttkostnad på 6,6 milliarder kroner. 2,2 sentrene skal lokaliseres sammen med tak gjennom eksempelvis bruk av F-35 eller luftvern.
milliarder kroner er satt av til eiendom, annen militær aktivitet på Rygge, Overvåkingskapasiteten er en forutsetning for å
bygg og anlegg. Ørlandet og Sørreisa. sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og
Byggeperioden for prosjektet som hel- luftstyrker.
Over hele landet. Det er Forsvaret som het er satt til perioden 2020–2027, men
har besluttet hvor de nye radaranleg- vil variere fra sted til sted. Som en del av Nato skal vårt forsvar være sterkt nok til
gene skal lokaliseres. Valg av plassering – Det er ennå for tidlig å si noe om å beskytte Norge og våre allierte mot alvorlige trusler
for radarene er gjort ut fra en vurdering når vi vil starte byggingen på de ulike og angrep. Denne kapasiteten inngår også som en del av
av hvordan et begrenset antall rada- lokasjonene. Dette avhenger blant annet Natos integrerte luftforsvar. Kapasiteten bidrar også med
rer kan gi best mulig overvåking av av eiendoms- og grunnervervsprosessen informasjon til Sivilforsvaret og deres oppgave om vars-
luftrommet. vi er i gang med nå, og andre behov og ling av sivilbefolkningen.
Forsvarsbygg må erverve eiendoms- og prioriteringer internt i forsvarssektoren. Radarkapasiteten sikrer at alle får et oppdatert luft-
grunnrettighetene som skal til. Flere lokasjoner er også plassert på steder bilde og rettidig beslutningsgrunnlag. Ved å anskaffe
– Vi har startet forhandlinger med hvor de klimatiske forholdene tidvis er nye og moderne radarer tilpasset fremtidens trussel-
grunneierne, og vi planlegger oppstart krevende. Dette fører til at byggetiden bilde vil Forsvaret kunne fortsette å ivareta den viktige
av veibygging på den første lokasjonen vil variere fra lokasjon til lokasjon, sier oppgaven som luftroms-
allerede i år. Vi ønsker å inngå avtale med Yngve Lorentsen. overvåking er.
grunneierne og tror det er mulig oppnå.
Men dersom det ikke er mulig innen
rimelig tid, er ekspropriasjon et alterna- her&nå
tiv. Dette er et prosjekt med stor nasjonal
betydning, og vi er avhengig av å sikre Senior kommunikasjonsrådgiver Prosjektkoordinator
god fremdrift, sier Lorentsen. CAROLINE P. WAACK EDVIND RUGSET

FEBRUAR 2020 97