Page 59 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

«Vennene mine i Russland ber meg om å snu før det er for sent. Men hvordan kan jeg gjøre det? Nå har jeg et vanskelig forhold til dem der hjemme.»
5000 henvendelser fra russere som vil bli en del av dem, men at det er vanskelig å sikre seg at de har edle hensikter.
– Vi tar dem gjennom grundige under- søkelser, deriblant løgndetektor, forteller Cæsar.
FORSKER: – TVILSOMT AT DE ER SÅ MANGE
– Jeg tror det er tvilsomt at det er flere hundre soldater i legionen. Da ville de blitt mye mer brukt av den ukrainske informasjonskampanjen, sier forsker Kacper Rekawek ved C-Rex, Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo.
I desember ga han ut en bok om frem- medkrigere i Ukraina. Under arbeidet med boka har han også interessert seg for en annen gruppe russere i Ukraina, Det russiske frivillige korpset (RDK). Dette er høyreekstreme russere som kom til Ukraina før 2014, og som i dag utgjør noen titalls soldater på ukrainsk side.
Legionen Frihet for Russland er der- imot for det meste russiske krigsfanger, mener Rekawek. Dette blir også til dels bekreftet av legionen selv.
– Det er veldig ofte at soldater fra den russiske hæren går over til vår side for å kjempe for friheten til Ukraina og Russ- land, skriver legionens ukrainske talsper- son i en e-post.
Spørsmålet er om dette er særlig sann- synlig. Det er vanskelig å krysse frontlin- jen, og russere som reiser på lovlig måte til Ukraina, må gjennom et tredjeland. Kacper Rekawek tror heller ikke at det er i ukrainernes interesse å bruke krigsfan- ger som soldater.
– Russerne er mest nyttige når de blir plassert foran et kamera, som en del av
«TIKHI»
informasjonskrigen. Men krigsfangene vil ukrainerne helst bytte mot sine egne fanger. Det er også vanskelig for ukrai- nerne å stole på russerne. Jeg tror heller ikke det ville vært spesielt vellykket å plassere en russisk soldat på de ukrain- ske linjene. De er vant til en annen type krigføring og helt andre kommandolinjer, sier Rekawek.
Han tror det må være en langt større mobilisering på russisk side, og en større mangel på mannskap på den ukrainske, før de russiske krigsfangene vil bli plas- sert ved frontlinjen.
DEN RUSSISKE MOTSTANDSBEVEGELSEN
Det er også en skepsis blant ukrainere om å gi russiske statsborgere våpen, og det har naturlige årsaker. Det ble rappor- tert om tilfeller der russiske infiltratører meldte seg som frivillige etter invasjonen i februar og brukte våpnene til å angripe ukrainerne. Etter dette ble det bare lokal- befolkningen som fikk vervet seg til å forsvare nærområdet.
– Jeg har venner og kolleger fra øst som evakuerte familiene sine til Vest-Ukraina. Disse fikk ikke lov til å verve seg, fordi de ikke var fra nærområdet, forteller Arve Hansen.
Han er rådgiver i Helsingforskomiteen, snakker flytende ukrainsk og har forsket på opposisjonskultur i Ukraina, Belarus og Russland i mange år. I fjor kom han ut med boka «Ukraina: Historien. Men- neskene Krigen», som ser krigen fra et ukrainsk ståsted. I motsetning til Reka- wek tror han på det Legionen Frihet for Russland forteller.
– Et par hundre soldater er ikke vel- dig mange, og ukrainske myndigheter
har sagt noe av det samme. Det er mange belarusere og russere som kjemper i Ukraina. Noen er prominente, og andre er i bakgrunnen. Det de har til felles, er at de sier lite om hvor de slåss, men jeg ser ingen grunn til å tvile på at de kjem- per. Jeg hadde forventet at det skulle være enda flere, sier Hansen.
På Telegram kan russere ikke bare få kontakt med legionen, men også med grupperinger som driver motstand innad i Russland.
– De foretar sabotasjeaksjoner mot rekrutteringssentre og gjør alt det de kan for å sabotere infrastrukturen. Det deles for eksempel oppskrifter på molo- tovcocktails og hvordan man best mulig kan spore av tog. Flere av dem opererer i par eller helt alene, sier Hansen.
Han mener at et militært opprør i Russland kan begynne hvor som helst, og starte når som helst.
– Vi ser blant annet store konflikter mellom leiesoldatene i Wagner-gruppen og regulære russiske styrker. Det er også kon- flikter i den russiske hæren mellom euro- peiske russere og etniske minoriteter. Slike konflikter kan raskt utarte til et opprør.
KJENDISEN SOM BLE FOLKEFIENDE
Inne på et kjøpesenter i Kyiv sitter en rus- sisk advokat som er et kjent fjes for mange nordmenn. Da Frode Berg ble pågrepet for spionasje og satt fengslet i Moskva, var det Ilja Novikov som var nordmannens rus- siske advokat.
– Jeg håper at Putins regime vil kollapse ved hjelp av våpen og frosne bankkontoer. Men det mest sannsynlige scenariet er et kupp etter en militær katas- trofe, sier Novikov.
FORSVARETS FORUM 59