Page 53 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

FORSVARETS FORUM 53
Så er hun heller ikke noen utpreget
nevrotiker.
– Da jeg jobbet i Kystvakten, spurte
min nærmeste linjeleder meg om jeg aldri
blir stresset. Jo, selvsagt blir hun det.
«Jeg ser det ikke på deg i det hele tatt»,
sa han.
– Det tror jeg kommer fra pappa. Han
var alltid rolig, sindig. Jeg er nok ikke den
i en stor forsamling som tar hele rommet.
Hvis du ikke snakker med meg eller kjen-
ner meg, men bare ser meg… Det er flere
ganger at folk har sagt at de synes at jeg
virker skikkelig skummel, men det er ikke
et image jeg prøver å ha, ler hun.
Hun viser flere nyanser av seg selv når
hun er med sine nærmeste. Berg husker
noe en kvinnelig kollega sa til henne en
gang – et råd hun fikk. Kollegaen hadde
gjennom flere år jobbet i mannsdominerte
avdelinger og angret på tilnærmingen
hun hadde hatt.
– Hun angret på at hun ikke viste mer
følelser, at hun hele tiden skulle være så
tøff og kul. Hun mente seg at hun hadde
endret personlighet for å prøve å passe
inn. «Ikke gjør det samme», sa hun til
meg.
Dette har hun tenkt på, og hun vil
gjerne følge dette rådet.
– For vil vi ikke ha alle disse spektrene
i Forsvaret? Jeg skal ikke si at jeg ikke viser
følelser bevisst, men kanskje det er en
underbevissthet etter å ha vært i manns-
dominerte miljøer over flere år. At jeg er
blitt litt herdet?
Hun har lagt merke til det noen ganger
når hun er med sjefen sin på reise i utlan-
det. I enkelte land er det flere som stusser
over at hun skal være med inn på møter.
– Jeg merker at det er noen som synes
at det er rart at jeg er med. De forventer at
jeg skal stå utenfor, ikke at jeg skal sitte
sammen med dem og ta notater.
Da Berg kjøpte en leilighet i Oslo, var
det sammen med en venninne. Annet enn
leiligheten har hun ingen forpliktelser i
livet. Det er en av grunnene til at hun
kunne si ja til jobben hun har nå. Hun
er ikke like sikker på hvor godt det ville
fungert om hun hadde samboer og barn.
– Ikke for det, det er mange som har
denne jobben og har familie, men jeg tror
nok ikke at jeg ville anbefalt det, smiler
hun.
– Jeg tenkte på det da jeg takket ja til
denne jobben, at det er nå jeg kan gjøre
dette her.
På det høyre håndleddet har hun en
tatovering. Det er signaturen til pappa.
«Are Berg», står det i snirklete bokstaver.
Søstrene hennes har like tatoveringer.
I år er det ti år siden han døde. Når det
først har skjedd, velger Berg å fokusere
på at det tross alt kom mye fint ut av det
tragiske, altfor tidlige tapet. For henne har
det vært en pådriver og veiviser når hun
har skullet ta valg i livet.
– Jeg er ikke den samme som jeg var før
jeg mistet pappa. Jeg husker ikke hvem
jeg var før dette. Når sånt skjer, må du for-
holde deg til andre forutsetninger enn du
er vant til. Det var definerende for meg
og også en av grunnene til at jeg gikk inn
i Forsvaret, sier Kristin Løvendahl Berg.
– Jeg vil ikke være som alle andre.
3-årige bachelorstudium
• Sikkerhet og beredskap (samlinger, Kirkenes)
• Internasjonal beredskap (samlinger, Harstad)
• Samfunnssikkerhet og miljø, Tromsø
2-årige masterstudium
• Samfunnssikkerhet
• Contemporary Issues in Risk and
Crisis Management (nettbasert)
Skann QR kode eller søk opp
Institutt for teknologi og sikkerhet uit
Kompetanse til å møte fremtidige kriser?
Studer risiko, sikkerhet og beredskap ved UIT
Bilder: May J. Hass og Mostphotos
Søknadsfrist: 15. april
Alternative opptaksveier:
Realfagkurs, Realkompetanse
UiT – Norges arktiske universitet
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Institutt for teknologi og sikkerhet
ANNONSE