Page 62 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

62
Lars Tore Høiem-Storås er sjef for sivilt-militært samar-
beid. Etter mange år i internasjonal tjeneste som FN-soldat
er han nå kommet «hjem» for å styrke totalforsvaret i
Norge.
– Samfunnssikkerhet og statssikkerhet er ikke lenger
to adskilte saker som det tradisjonelt har vært. Det gjør
at vi nå står i et avhengighetsforhold til hverandre, sier
Høiem-Storås.
Totalforsvaret i Norge har spor tilbake til andre ver-
denskrig, men ble for alvor utviklet under den kalde
krigen. Poenget var den gang å sikre Forsvaret tilgang
på personell og ressurser, altså soldater og for eksem-
pel sivile boliger og kjøretøy, ved en krig. Planene ble til
alle praktiske formål lagt ned på 90-tallet. Da Russland
annekterte Krym, bestemte regjeringen å gjenopplive
totalforsvaret, men i en moderne versjon: Nå handler det
også om å bygge sterke samfunn og mental beredskap
hos innbyggerne.
– Jeg tror kriseforståelsen i befolkningen er blitt veldig
klar for de fleste av oss etter Russlands invasjon i Ukraina.
Tidligere har krig og konflikt vært noe perifert som For-
svaret har øvd på. Men nå ser man rekkevidden av dette,
sier Høiem-Storås.
KRIGEN VIL RAMME SIVILT
I overkant av 100 personer fra 20 norske direktorater og
etater med ansvar for beredskap og sikkerhet er hånd-
plukket til å være kontaktledd mot Forsvaret. Disse per-
sonene er sikkerhetsklarert og blir jevnlig oppdatert på
«tingenes tilstand».
Slik skal hele det norske samfunnet være klart den
dagen det bryter ut en større krise. Eller krig. Et eksempel
er helsevesenet: Hvordan skal norske sykehus forberedes
til å kunne fungere selv når kamphandlinger raser rundt
hushjørnene?
– Ødeleggelsene fra krigen i Ukraina viser at vi også i
Norge må være mer beredt på å få det sivile samfunnet til
å fungere under krig. Hjulene må holdes i gang, og noen
hjul er mer viktige enn andre.
– Hvordan tror du en krig i Norge vil se ut?
– Den vil gå utover sivilbefolkningen. Det er jo ikke
noen tvil om det, det viser jo all krigføring i moderne tid.
Det er kanskje noe man bør reflektere over i større grad,
sier Høiem-Storås.
JO, DET ER KONTAKT
Utover den diplomatiske kontakten via ambassaden i
Moskva har Norge fryst alt samarbeid med Russland sett
bort fra tre områder: fiskeriforvaltning i Barentshavet,
håndtering av grenseavtalen i Finnmark og søk og red-
ningstjeneste til havs.
Og det var disse spørsmålene som sto på agendaen da
Odlo møtte sin russiske motpart Stanislav Maslov, sjef for
FSBs grensedirektorat for det vestlige arktiske området
i Kirkenes i oktober.
Møtet fant sted på et norsk kystvaktskip og beskrives
PÅ BESØK HOS | FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
«Selv om dette er et militært hovedkvarter, lener også
Forsvaret seg på sivile ressurser og omvendt»
ERIK BØIFOT, OBERSTLØYTNANT OG SJEF FOR OPERASJONSSENTERET