Page 64 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

64 64
PÅ BESØK HOS | FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
som kan ha betydning for norske militære operasjoner.
Og det er nok å ta av. Didriksen ramser opp: stormakts-
rivalisering, et betydelig militært nærvær i norske områ-
der, en kompleks økonomisk-kommersiell utvikling.
Infrastruktur og energi som blir viktigere.
Så har man politiske valg i ikke-demokratiske stater,
uenigheter blant demokratiene, og avtaler på bakrommet
i viktige internasjonale fora som EU, FN og Nato.
Analysen til Didriksen er ikke til å misforstå: Året 2022
markerte et tidsskille i norsk og vestlig sikkerhetspolitikk.
Det vil ta minst én generasjon før vi ser noe som ligner
på slik verden så ut før 24. februar 2022. Alvoret er stort,
tilstanden internasjonalt er endret.
– En epoke sluttet i 2022. Epoken hadde vart siden
1991. Vi er inne i en ny epoke nå. Den har ikke fått noe
navn ennå, men den har noen trekk ved seg som vi hele
tiden må forstå – fordi den har betydning for de opera-
sjonene vi utfører, sier Didriksen.
EN KOPP FRA EN ANNEN TID
Under et av hans besøk til den russiske Nordflåten fikk
Didriksen et kaffekrus i gave. På kontoret langt inne i fjel-
let på Reitan minner den om en tid da Norge og Russland
holdt felles militære øvelser i Barentshavet. Å besøke
russiske militære anlegg høres i dag ganske vilt ut. Og
Didriksen ser ikke for seg at slike besøk blir aktuelt igjen
på «svært lang tid».
– Det kan godt være at vi finner en slags balansert
normalitet. Det er sånn det er. Men jeg ser ikke for meg
at vi i overskuelig framtid skal tilbake til de samarbeids-
relasjonene som eksisterte før 2014. Tilliten er borte. Og
det tar tid å gjenskape den.
– Hva er det som har overrasket deg mest med negativt
fortegn av det som Russland holder på med i Ukraina?
– Den nærmest terroraktige bombarderingen, der man
åpenbart ikke går etter militære strukturer. Vi venter jo
at dette skal gjenta seg nå i vinter.
RUSSISK AVDELING NÆR KIRKENES.
Odlo har selv besøkt russiske militærbaser på Kola da
han var sjef for Brigade nord fra 2005 til 2007. Da dro
han med resten av sin stab til den 200. motoriserte bri-
gaden i Petsjenga, noen kilometer fra Kirkenes. Dette er
en avdeling som har tatt svært store tap i Russlands krig
i Ukraina, blant annet i kampene om Kharkiv i krigens
innledende fase.
– Hva tenker du om det?
– Nei, krigens natur er brutal. Rent profesjonelt er
den brigaden ganske likt satt opp som vår egen brigade.
Det gjør at man kan sette seg inn i den situasjonen. Men
Russland har valgt å gå til krig. Da er konsekvensen de
tapene der.
– Trodde du at verden skulle bli slik den gang du
besøkte avdelingen?
– Det er én ting jeg har lært meg er at man gjerne kan
spå om framtiden. Men vår jobb som forsvar er å være for-
«Jeg tror
kriseforståelsen i
befolkningen er blitt
veldig klar for de
fleste av oss etter
Russlands invasjon
i Ukraina. Tidligere
har krig og konflikt
vært noe perifert som
Forsvaret har øvd på»
LARS TORE HØIEM-STORÅS, SJEF
FOR SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID