Page 67 - Forsvarets forum 2-2018

– En periode begynte jeg å drømme
historiene jeg ble fortalt.
Kim Søderstrøm (45) er nettopp ferdig med
et foredrag. Veteraner som har stått fram og
fortalt sin historie i boken til Kim, har lyttet og
stilt spørsmål. Flere har fått boken «Veteran»
signert. Den har Kim Søderstrøm skrevet for
veteranene og de som ventet der hjemme. Han
har også skrevet boken for en Libanon-veteran
som levde i frykt, og som fortsatt er utrygg etter
tjenesten. Veteranen har fortalt Kim sin historie
for å komme et steg videre i livet, som terapi.
– Jeg har savnet historiene fra soldatene på
bakken. De synes jeg ikke Forsvaret har vært
flinke nok til å få fram, sier Kim som har samlet
31 fortellinger fra veteraner, fra Tysklands-
brigadene fram til veteraner som fortsatt er
i utenlandstjeneste.

Frykt. På restaurant like ved Akershus festning
snakker Tor med Kim. De møtes over en øl når
forfatteren, som også er paramedic ved Hauke-
land sykehus, er i Oslo.
– Kim tok seg faktisk tid da vi møttes. Han
var interessert i å høre hva jeg hadde å fortelle.
Det sier Tor, en mann i 50-årene, som gjorde
det meste riktig under tjenesten i Libanon for
over 30 år siden. Likevel tok han et liv, ble sik-
tet for drap og sto i fare for hevnaksjoner etter
tjenesten for Norge og FN i 1984. Tor forteller
om forhold som havarerte, sinne og frykt for
at det han opplevde i Libanon, kunne få fatale
konsekvenser. Det har vært våkenetter, mareritt
og en kniv som ligger under hodeputen. Det
har bidratt til en form sikkerhet for et sinn i
kriseberedskap.
– Tors historie er kanskje den som har gjort
sterkest inntrykk av alle veteranene jeg har
snakket med i forbindelse med boken, sier Kim
Søderstrøm.
– I starten var det en historie som vekket
interesse hos kamerater. Etter hvert ble de lei og
ønsket vel at jeg skulle komme meg videre. Så
ble det for mye fest og drikking, forsetter Tor.
Sitter i. Han ønsker å være anonym etter anbefa-
ling fra psykologen, tidligere medsoldater og en
begrunnet frykt for egen sikkerhet. Hendelsen
følger ham fortsatt. Han skjøt en libanesisk
eks-soldat som døde av skadene.
15. september i 1984 er Tor og medsoldaten
Leif på nattpatrulje i Rachaya el Foukhar, i
Sør-Libanon mot grensen til Syria. De har fått
i oppdrag å håndheve portforbudet. Hensikten
er å gi FN bedre kontroll på bevæpnende grup-
per i området. Situasjonen skal snart komme
ut av kontroll da de møter en libaneser som
er kjent for å kunne være voldelig. Bare timer
tidligere skal han ha mishandlet sin egen mor.
Da han blir bedt om å vende hjem, plukker
mannen opp en stokk og går til angrep på Leif.
Det som følger, er et voldsomt slagsmål, flere
varselskudd fra Tor og en granat som faller fra
splintvesten til Leif. Faren for at alle kunne bli
drept, var stor.
«Det eneste Tor rekker å tenke, er at han må
redde Leif. Han retter sin AG-3 mot mannen og
sikter mot beinet for å uskadeliggjøre han. Han ser
Slik beskrives deler av hen-» » »
at prosjektilet har gått gjennom
hans venstre hofte.»

APRIL 2018 67