Page 91 - Forsvarets forum 2-2020

SVALBARD: Underveis i utviklingen Hvis alt går etter planen, skrives
har forskerne prøvekjørt radaren både
på en isbre og i ørkenen i Utah. Her ser norsk romfartshistorie i midten
vi Mats Jørgen Øyan på Svalbard.
FOTO: GRETHE SKAUGVOLL/FFI av juli 2020.
Derfor samarbeider

vi med Nasa

Da starter Nasa-roveren Perserverance reisen mot
Mars. Vi ved FFI er stolte over å ha utviklet georadaren
Rimfax, ett av syv vitenskapelige instrumenter på
roveren. Da Nasa landet den forrige roveren, Curiou-
sity, på Mars i 2012, omtalte de det som det største de
hadde gjort siden månelandingen. Det forteller litt om
hvor viktige rover-prosjektene er for Nasa.

«DET SOM TÅLER EN For FFI er Rimfax viktig både
fordi det har gitt oss økt kompe-
REISE TIL MARS, VIL tanse, og det har gitt oss tilgang
på verdensledende teknologi-
VÆRE ROBUST NOK miljøer tilknyttet amerikansk
FOR FORSVARET» romfart. Den kompetansen FFI
videreutvikler innen både radar
og instrumentutvikling, kommer
først og fremst Forsvaret til gode.
Norsk radar Det som tåler en reise til Mars, vil være robust nok for
Forsvaret.
FFI har samarbeidet med Norsk romsenter og de
norske industribedriftene Kongsberg Nordspace AS,
Bitvis AS og Comrod AS om utviklingen av instrumen-
med til Mars innovasjon.
tet. Prosjektet er et fremragende eksempel på norsk

Det er også et godt eksempel på trekantsamarbeidet,
hvor vi ofte har FFI i det ene hjørnet, industrien i det
MARS: Roveren Perseverance skal til
Mars utrustet med en norsk-utviklet andre og Forsvaret som bruker i det tredje. Denne gan-
gen er det Nasa og internasjonale romfartsmiljøer som
radar. FOTO: NASA/JPL er brukeren. Norge viser med Rimfax-prosjektet at vi
leverer vitenskapelig kvalitet i verdensklasse.

Når roveren skytes opp i juli, er det ikke slutten på
vite mest mulig om funnstedet. Fra per saktere og kan holde seg lenger i historien. Et nytt kapittel starter når vi lander på Mars
verdensrommet ser landingsområdet ut bakken. i februar i 2021. FFI skal, i samarbeid med både norske
som et elvedelta i et krater eller en inn- – Men hvorfor i all verden er elektronikk- og internasjonale universitetsmiljøer, operere radaren
sjø. Men vi vet ikke om deltaet ble dan- boksen dekket av gull. Er ikke det litt råflott? på Mars. Vi skal bistå Nasa i arbeidet med å utforske
net før eller etter det som nå er bunnen – Vi måtte ha absorbatorer i boksen planeten basert på resultater fra Rimfax-radaren.
av krateret. Vi vet ikke om det er dannet – tynne gummilag som måtte limes til
av vann eller for eksempel en isbre, sier topplokket for å dempe radiobølgene I tillegg til å gi oss spennende vitenskapelige data
Hamran. inne i boksen. For å spare oss for lang om den røde planeten, vil Rimfax-prosjektet ha ring-
Ekspedisjonen skal også studere og omfattende testing måtte vi velge virkninger for forsvarssektoren og for Norge som
dagens klima på Mars. Georadaren er materialer og metoder som allerede var romnasjon. Vi gleder oss til å følge med på både opp-
det første instrumentet som kan si noe testet og godkjent. Det eneste materialet skytingen, landingen og datainnsamlingen – og alt
sikkert om mengden is og vann under som allerede var godkjent for å limes til som følger i kjølvannet.
overflaten. gummi på denne måten, var gull.
Dermed ble det slik
Gull. Helst ville Hamran testet en geora-
dar nærmere en av polene, men der er
det for kaldt til at Roveren kan operere.
Foreløpige beregninger viser at even- Kommunikasjonsrådgiver
tuelle isforekomster under bakken på ESPEN HOFOSS
landingsstedet har sublimert, det vil si
fordampet bort. her&nå
– Men disse beregningene er usikre.
Hvis vi finner vann, er det mest sann-
synlig såkalt «brine» – eller saltvann.
Vann med høyt saltinnhold fordam- JOHN-MIKAL STØRDAL
Administrerende direktør FFI

MAI 2020 89