Page 62 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

62
SHETLANDSGJENGEN: Mannskapet på ubåtjageren Hitra. Bilde er tatt i Førde sommeren 1945. Strandheim står som nummer to fra høyre på første rad.
satte de ut med fiskeskøyter i tysk-kontrollerte farvann. Da avdelingen senere fikk ubåtjagerne Hessa, Hitra og Vigra, fikk avdelingen litt enklere forhold. Strandheim mener imidlertid at det i stor grad var flaks som gjorde at det aldri skar seg.
– Jeg er jo klar over at vi hadde en spesiell jobb, erkjenner han.
Én ting Strandheim og Rathke er like på, er at de ikke ser seg selv som krigshelter. Strandheim aner ikke engang hvor medaljene fra krigen ligger.
– Vi var bare glade for at vi kom gjennom det. Det gikk jo alle tiders. Det var jo mange tøffe turer, men det gikk bra, forteller Strandheim.
– Jeg var ingen helt. Jeg var på linje med alle de andre som var i Shetlandsgjengen.
Dette selvbildet bekrefter Jakobs datter, Marit Strandheim.
– Far har aldri vært opptatt av seg selv som per- son, men av Shetlandsgjengen som gjeng, sier hun.
Heller ikke sammenlignet med dagens ung- dom, tror Rathke eller Strandheim at de skiller seg særlig ut. De reagerte jo bare slik som alle ville reagert.
– Jeg tror at dagens ungdom, hvis den kom i den samme situasjonen som oss, ville reagert på den samme måten, sier Rathke.
– Men de lever i en annen verden, 80 år etterpå, som er slik at det er nesten utrolig å tenke på hvordan vi hadde det.
RATHKES HJERTESUKK
For å bringe historien videre har Rathke, ved god hjelp av Gunnar Sønsteby og kommandant Edvard Larsen, vært delaktig i etableringen av Bergenhus festningsmuseum.
– Det som sitter i bakhodet på alle oss som opplevde 9. april, det er «aldri mer 9. april».
Selv om han er optimist, har han et hjerte-
ANDRE VERDENSKRIG | DE SISTE HELTENE