Page 74 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

HISTORIE
Den 22. juni 1944 – på treårsdagen for Hit- lers invasjon av Sovjetunionen – slipper Josef Stalin løs andre verdenskrigs største allierte operasjon: Bagration. I løpet av to måneder knekker sovjeterne ryggen på Hitlers armeer, og veien mot Berlin synes
åpen. Stalin drømmer om å innta Berlin på Lenins fødselsdag, 22. april. Men slik skal det ikke gå.
De sovjetiske generalene hadde nemlig under- vurdert tyske forsvarsressurser og de sterkt befes- tede Seelow-høydene 10 mil øst for Berlin. Det skulle koste nærmere 50 000 liv i løpet av bare tre dager, et av andre verdenskrigs verste blodbad.
– Tapstallene var bestialske, sier oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
– Og underrapporterte, noe som var normen i Den røde armé, men ikke underlig – det var rett og slett en overlevelsesmekanisme.
Stalin hadde bestemt seg for å ta Berlin før vest- maktene, det hadde vært planen helt siden 1943 etter panserslaget ved Kursk da tyskerne mistet sin offensive slagkraft én gang for alle grunnet enorme tap av stridsvogner.
FORSPILLET
Den gigantiske Operasjon Bagration i 1944 hadde som mål å knuse Armégruppe Mitte (Armégruppe Senter). Stalin kastet inn 1,7 millioner mann mot tyskerne med et hav av fly, stridsvogner og artil- leri. Tyskerne mistet 28 av 34 divisjoner. Nå rullet sovjeterne så å si uhindret frem til Warszawa, og vinteren 1945 nådde de frem til Oder.
Men tidsskjemaet ble forpurret. 15. februar 1945 beordret Hitler en siste desperat offensiv for å avskjære den sovjetiske øverstkommande- rende Grigorij Zjukovs styrker ved byen Küstrin, som ligger strategisk plassert ved elven Oder og hovedveien mot Berlin.
– Unternehmen Sonnenwende (Operasjon Solverv) ble jo stoppet etter tre dager: Tyskerne disponerte på langt nær store nok styrker til vir- kelig å stoppe Zjukov, men isolert sett lyktes de i å forsinke Den røde armés fremmarsj med rundt to måneder. Så man kan snakke om en begrenset suksess rent militært selv om tyskernes tap var store, sier Ydstebø.
GIGANTISK ARTILLERIKONSENTRASJON
Datoen for den store offensiven mot Berlin blir utsatt til 16. april, og Zjukov forbereder seg syste- matisk med voldsom styrkeoppbygging.
– Sovjeterne bygger opp en artillerikonsentra- sjon som verden aldri har sett maken til, hverken før eller siden: 40 000 artilleriskyts og bombe- kastere og 3200 Katjusja-rakettkastere, såkalte stalinorgler. I tillegg tusenvis av fly og 6200
stridsvogner. Vi snakker om 2,6 millioner mann fordelt på tre fronter: i sør, Ivan Konjev med 1. ukrainske front, i nord, Konstantin Rokossovskij med 2. hviterussiske front og i midten, Georgij Zjukov med 1. hviterussiske front, den klart ster- keste med halvparten av alt materiellet og over en million mann. Denne fronten inkluderte også tidligere 62. armé, nå 8. gardearmé, som forsvarte Stalingrad under general Vassilij Tjujkov. Det var han som skulle innta Berlin og plassere hammer og sigd-flagget på toppen av Riksdagsbygningen; en uhyre symboltung handling, naturligvis, for- klarer oberstløytnanten.
«RISTET JORDEN LIK ET SKIP I EN STORM»
Planen var enkel: først et kort, innledende artil- leribombardement (en halvtime), støttet av fly. Så skulle infanteriarmeene slå hull på de tyske forsvarslinjene før to stridsvognarmeer skulle angripe og rive opp forsvaret i dybden.
«Kraften i bombardementet ristet jorden lik et skip i en storm», skrev Friedhelm Schoneck, som var stasjonert i 309. infanteridivisjon 15 kilometer nord for Seelow. Sovjetiske fly fløy 6500 sortier første dag av angrepet.
Men tyskerne hadde gjort sine forberedelser. – Hitler og generalstabssjef Heinz Guderian hadde igjen røket uklar over taktiske disposisjo- ner, men det siste Guderian utrettet før han ble sparket, var å overtale SS-sjef Heinrich Himmler til å overlate forsvaret av Berlin til en gammel ringrev, nemlig Gotthard Heinrici. Guderian var nemlig smertelig klar over Himmlers manglende militære fagkunnskap og erfaring, han var jo egentlig agronom. Kort sagt: Himmler var totalt udugelig militært sett. Heinrici derimot var en av Tysklands fremste eksperter på forsvarskrig av den gamle prøyssiske skolen, forteller Ydstebø.
DE TYSKE STYRKENE
Til sin disposisjon hadde Heinrici og Armégruppe Vistula følgende styrker til å motstå den enorme sovjetiske overmakten:
9. armé besto av 14 divisjoner med rundt 80 000 mann. I tillegg var 60 000 Volkssturm-trop- per stasjonert i Berlin-området, men disse besto for det meste av guttunger og eldre menn. Til støtte hadde tyskerne 512 stridsvogner, 243 stormkano- ner, 340 artilleriskyts og ca. 300 antiluftskyts, som også kunne brukes som panservernkanoner, sær- lig da den fryktede 88 mm-kanonen. Fordelt over fronten var også fem antiluftskytsregimenter fra 23. antiluftskytsdivisjon.
STALINORGLENE OG TYSK DYBDEFORSVAR
Klokken 03.00 16. april spiller det sovjetiske artil- leriet opp, men gjør liten skade.
74 FORSVARETS FORUM