Page 76 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024

FORSVARETS FORUM
76
autoritær modernisering. Dette gikk ut
på å vektlegge teknokratiske økonomiske
reformer fremfor politisk liberalisering.
Sistnevnte var noe Kreml generelt anså
som unødvendig. Medvedjev oppret-
tet faktisk et nytt senter, Institutt for
moderne utvikling, som skulle overvåke
den spede begynnende liberaliseringen
– ikke bare av økonomien, men også av
politikken, i det som skulle være et veikart
for Russlands fremtid. Men det kom ikke
mye ut av dette.
Samtidig fortsatte de samme eksper-
tene å utarbeide Strategi 2020, en plan som
skulle gjøre Russland til en av verdens
største økonomier innen 2020. Selv da
Putin forberedte seg på sin fjerde periode
som president i 2016–17, kom det et nytt
moderniseringsprogram. Denne gangen
ledet av tidligere finansminister Aleksej
Kudrin. Hver gang ble imidlertid forsø-
kene forhindret på grunn av manglende
politisk vilje. Det ble klart at ethvert for-
søk på autoritær modernisering ville ende
i autoritærisme, uten moderniseringen.
Mange av ekspertene som har ledet dette
arbeidet de siste to årene, er blitt skjøvet
til side eller tvunget til å forlate landet.
FORBRUKERE TIL KONFORMISTER
Faktisk var Putin på dette tidspunktet
aktivt ute etter å demodernisere Russland.
Etter at han kom tilbake som president i
2012, begynte han å avvikle demokratiske
institusjoner og innføre undertrykkende
lover. I 2014 erobret han Krym, noe han
begrunnet med en ultrakonservativ
imperialistisk ideologi. De økonomiske
reformene hadde stoppet opp. Ved presi-
dentvalget i 2018 var mange russere blitt
passive og stemte mekanisk. Erkjennelsen
var at de ikke kunne påvirke situasjonen.
Putins oppslutning sank likevel da regje-
ringen hevet pensjonsalderen i 2013. Der-
etter svekket pandemien populariteten
ytterligere. Det var på tide å iverksette kri-
setiltak. Sommeren 2020 ble det avholdt
folkeavstemning om å endre grunnlo-
ven, tilbakestille presidentperioden og
muliggjøre Putin å regjere til 2036. Et
konformt flertall godkjente dette. Putins
konsolidering av et semitotalitært regime
ble symbolsk fullført da hans hovedmot-
stander Aleksej Navalnyj ble forsøkt drept
med nervegift to måneder senere.
Men det var det neste skrittet som
ødela Russlands modernisering funda-
mentalt: krigen i Ukraina. Ved å sette i
gang den «spesielle militæroperasjonen»
forkastet Putin den demokratiske arven
etter ikke bare Boris Jeltsin, men også
Sovjetunionens siste leder Mikhail Gor-
batsjov. Alt som var oppnådd i Russland
siden 1985 - fra etableringen av demo-
kratiske institusjoner til avskaffelsen
av sensur og gjenforeningen av russisk
og europeisk kultur - feide Putin av bor-
det. Krigen tok bremsene fra regimet,
som på kort tid knuste restene av disse
institusjonene og vendte tilbake til under-
trykkelse i sovjetisk skala. Det innebar
et brudd med den verdensordenen som
først vokste frem etter 1945 og deretter
ble dominerende etter 1989.
I løpet av denne 20 år lange nedadgå-
ende veien mot en autokratisk avgrunn
var flertallet av russerne, for ikke å snakke
om elitene, forbausende nok ikke særlig
urolige. For dem var hvert steg på veien
mot det verre bare en ny normaltilstand.
Selv etter 2014, da alle sosioøkonomiske
indikatorer – inkludert husholdningenes
realinntekt – begynte å stagnere, var det
få russere som så en direkte sammen-
heng mellom regimets strammere grep
og landets sviktende økonomi. Mange
hadde uansett gitt opp kampen for moder-
nisering etter Krym og valgte i stedet å
slutte seg til den nasjonalimperialistiske
euforien som feide over landet. Det er
vanskelig å svømme mot strømmen.
Det fantes fortsatt en politisk oppo-
sisjon i disse årene. Folk tok til gatene
og sivilsamfunnet engasjerte seg. Mange
russere tok store sjanser, blant annet ved å
bli stemplet som «utenlandsk agent» – en
juridisk betegnelse som Kreml lanserte i
2012 for å stemple dem som mottar støtte
fra utlandet. Men til mer motstand folk
gjorde, desto hardere slo myndighetene
ned på dem. I 2020 viste forgiftningen av
Navalnyj hvor langt myndighetene var
villige til å gå. For å unngå å bli arresterte
begynte mange opposisjonelle å forlate
«Russland ble i praksis en ettpartistat etter
parlamentsvalget i 2003.»
FEDRELAND: Vladimir Putin under en kransenedleggelsesseremoni ved Den ukjente
soldats grav på Forsvarere av fedrelandets dag 23. februar i fjor. FOTO: VALERIJ SJARIFULIN,
SPUTNIK, AP, NTB
K R O N I K K