Page 62 - Forsvarets forum 3-2017

Konflikten i sør utlandsbiletet

Hvordan har IS-lojale grupper fått
fotfeste på Filippinene?

Mindano har et landareal omtrent som Sør-Korea og en
befolkning på 21 millioner. Den vedvarende konflikten på øya
har kostet omlag 120 000 menneskeliv. Presidenten i Filippi-
nene, Rodrigo Duterte, har satt regionen under militær unntaks-
tilstand, men med fortsatt sivilt styre og sivile domstoler.
Den IS-lojale Maute-gruppen skal ha operert i området
Marawi og kan ha bestått av 263 personer. Blant disse skal
det ha vært en del tenåringer, et trekk som også er kjent fra
Abu Sayyaf. Og det var søk etter en leder i Abu Sayyaf, Isnilon
Hapilon, som utløste sammenstøtene. Gruppene er små, tungt
bevæpnet og med et lokalt operasjonsmodus som for en stor
del handler om innkreving av beskyttelsespenger. Det dreier
seg om trefninger snarere enn vedvarende engasjementer.
Men som eksemplet med et sammenstøt på Bohol nord for
Mindanao i april i år viser: Det kan være en bevegelse ut fra
lokalområdene i retning av steder med utenlandsk turisme.
Presidentdekretet viser til en slik mulig bevegelse ut av
trefningsområdet.

Men hva er sjansene for at vi på nytt skal få en utvidet krigs-
tilstand på Mindanao? De to store muslimske grupperingene
MILF og MNLF forhandler med regjeringen om en ny lov om
regional autonomi. Kan fraksjoner av MILF, for eksempel, true
denne fredsprosessen?
Fra Maute-gruppen skal det ha kommet ord om at tålmodig-
heten har rent ut. Nøkkelord i fredsforhandlingene er årstall:
1976, 1996, 2008, 2014.
For avtalen undertegnet i 2014 handlet det rett og slett man-
gel på politisk vilje i Kongressen. Det som nå er forestående, er
en fredsavtale under en forfatning som skal gjøre Filippinene til
en forbundsstat med parlamentarisk styre. Det kan ta tid.

Spanske erobrere på 1500-tallet oppdaget veldyrkete risåkre
på Mindanao og forsynte seg av avlingene. En slik erobring av
Mindano – et område med rike naturressurser – er en historisk
realitet, fra spansk styre, til amerikansk styre, til filippinsk
styre. Kristne innvandrere fra andre områder av Filippinene
er nå i flertall i mesteparten av Mindanao. Militante kristne
grupper grupper er en faktor i denne kolonialiseringen. Men
i byen Marawi ved Lanao-innsjøen, der den jihadistiske Mau-
te-gruppen opererer, er den kristne befolkningsandelen på bare
én prosent. Folkegruppen i området heter Maranao. Dette var
imidlertid den siste folkegruppen som lot seg omvende til islam
på Mindano, mot slutten av 1800-tallet.
Det er et historisk paradoks i dette: I Asia har islam, akkurat
som buddhisme, vært preget av toleranse i forholdet til opp-
rinnelige kulturer. Buddhistisk-hinduistiske kulturtrekk som
eksisterte forut for islam, blir faktisk bevart av islam. Islam har
sharia. De tradisjonelle samfunnene har adat. Gamle rettsnor-
mer utøves den dag i dag i Indonesia, Malaysia og det sørlige
Filippinene. Kulturarv som sammenfatning for etnisk identitet
er neppe tenkelig under et kristent katolsk regime eller et radi-
kalisert islamsk regime. Det at det fortsatt i dag eksisterer fol-
kegrupper på Mindanao, sammenfattende etniske snarere enn
religiøse identiteter, er faktisk det
som demmer opp mot en sterkere
jihadistisk innflytelse.

utsyn

Professor
ARNE RØKKUM
Universitetet i Oslo

62 JUNI 2017