Page 58 - Forsvarets forum 3-2018
P. 58

Historisk


        Møtet i Singapore mellom Trump og Kim
        var historisk, og kan komme til å skape
        historie.

        Landenes fientlige relasjon er legedarisk, og risikoen
        for krig på den koreanske halvøya har vært overhengende.
        Eksperter, også i Norge, har kritisert møtets resultat for å være
        vagt og ukonkret. De glemmer at ledernes rolle i østasia er å
        peke ut retning og mål, ikke å forhandle om hvordan veien skal
        tilbakelegges. Det har man folk til. Dette passer åpenbart godt
        til Trumps stil.

        Men hva fikk de to lederne til forhandlingsbordet, og hva skal
        til for å virkeliggjøre intensjonene i avtalen fra Singapore? Her
        er det nødvendig å se på andre forhold og aktører enn de to
        spektakulære lederne, som på nåværende tidspunkt har fått
        rikelig oppmerksomhet. Sør Korea og Kina har spilt en særdeles
        viktig rolle, og vil også være avgjørende
        for fortsettelsen. Den sør-koreanske
        presidenten Moon Jae-in har jobbet for   «En «happy
        dette som medlem av regjeringen Roh   ending» vil
        i perioden 2002 til 2008, og igjen som
        president fra 2017, dette er altså det   være innenfor
        sjette året i hans effektive kampanje for
        inter-koreansk dialog og normalisering.   rekkevidde»
          Kina har, mens krigsretorikken mel-
        lom Trump og Kim glødet, advart om
        at en «militær løsning» vil inndra Kina på Nord Koreas side.
        Dessuten har Sør Korea og Kina begge forberedt Kim, som er
        ny på den internasjonale arenaen, på møtet med Trump. Denne
        øst-asiatiske «felles fronten» har utfordret Trump til å gjener-
        obre initiativet for å unngå å bli kjørt ut på et sidespor.

        Men hva har fått Kim til forhandlingsbordet? Ser man på hans
        objektive interesser ut fra uttalelser og politiske initiativer, så
        har vi litt å gå etter. Det følgende er «sett fra Pyongyang»:
          Fra den første TV-talen ved årsskiftet 2011-12 uttalte Kim at
        han ønsker å forbedre leveforholdene for befolkningen i Nord
        Korea. Etter seks år i isolasjon, underlagt FNs sikkerhetsråds
        embargo, er framgangen i Nord Korea nok synlig, men begren-
        set. Til gjengjeld har Kim nådd de militære målene sine og
        dermed sikret landet, og seg selv, mot militære angrep. At han
        rår over atomvåpen betyr at omverdenen må ta ham alvorlig,
        og det er det som nå skjer. Hans politiske svennestykke består i
        å fastholde landets sikkerhet – og regimets overlevelse – ved å
        utveksle våpnene med en troverdig sikkerhetsgaranti basert på
        gjensidig tillit og en pålitelig allianse.

        Alliansepartneren er Kina, som har erklært seg rede til å sikre
        Nord Korea mot angrep. Tillit etableres ved engagement, dia-
        log og felles interesser. Dette er den positive «bivirkningen»
        av den åpningen som langsomt men sikkert gjennomføres av
        en nord-koreansk leder som har overrasket omverdenen ved
        å være temmelig normal og diplomatisk overraskende ferm,
        godt sekundert av stålsatte ledere i Sør Korea og Kina. Hvis USA
        forblir en aktør i denne historien vil en «happy ending» være
        innenfor rekkevidde.





           utsyn

        Direktør
        GEIR HELGESEN
        Nordisk institutt for asiatiske studier

     58  JUNI 2018
   53   54   55   56   57   58   59   60   61   62   63