Page 69 - Forsvarets Forum nr. 3 2020
P. 69
Skribent
Orlogskaptein
THOMAS SLENSVIK
Forsvarets høgskole
annonser
i dekning. Fiendtlige posisjoner ødelegges, og motstanderen må holde seg i dekning mens eget infanteri og kavaleri angriper. Dette er ikke nytt, men det koordineres nå ofte ned på lavere nivå, som igjennom sammensatte bataljons- stridsgrupper, fremfor den massive ildgivingen fra første verdenskrig.
Norsk territorium. Rekkevidden og nøyaktig- heten har også økt. Der man trenger lengre rekkevidde enn tradisjonelt rør-artilleri, benyt- tes raketter. Trenger man lengre rekkevidde enn raketter, benyttes missiler. Tidligere har USA benyttet Tomahawk for å ødelegge viktige mål langt unna. Nå har Russland de samme
våpnene og har skutt kryssermissiler fra Russiske fartøyer fra hjemmebase mot mål i Syria. Med den rekkevidden de har, kan de ligge utenfor Kola-halvøya og skyte ned til Mellom-Europa. Det betyr at hele det norske territoriet er utsatt for en konstant missiltrussel som kan treffe med meters nøyaktighet.
Luftvern. Nye stridshoder skaper nye utfordrin- ger. Under første verdenskrig ble det spesielt
på vestfronten etablert et sinnrikt system av skyttergraver, skytestillinger og dekningsrom. Dette ga beskyttelse mot artilleri. I dag har man i større grad penetrerende prosjektiler og termo- bariske våpen. Det reduserer nytten av dekning. Det beste forsvaret er derfor enten å være i skjul eller å ødelegge fiendens våpen. For å ramme fiendens våpen bør man ha like lang rekkevidde som dem. Alternativt kan man forsvare seg
mot våpnene med stadig mer avansert luftvern, luftvern som kan skyte ned alt fra bombekas- tergranater til langtrekkende missiler. Men det koster. Det finnes ikke ett universalvåpen som kan svare på alle trusler.
Dyrt. Det betyr at man må ha flere systemer for å støtte infanteri, for å ramme operasjonelle mål og kanskje også strategiske og for å forsvare seg mot de samme. Hvert av disse systemene er dyre, og til sammen blir det kanskje for dyrt. På Ludvig den 14. sin tid var artilleriet dyrt, så dyrt at bare konger og store armeer hadde råd. Avan- serte våpen for å ramme og for å beskytte seg
er fortsatt dyrt. Har man ikke råd til det, så blir skjebnen som den greske filosofen og strategen Tukydid sa det, litt modifisert: «De rike gjør hva de kan, og de fattige lider det de må.»
JUNI 2020 69
