Page 34 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

34
FLAKSEN BRUKT OPP: Etter fem kontingenter i Afghanistan, sluttet Roy Thomas Fjordvang i Forsvaret. I dag er han økonomikonsulent i Gjøvik kommune.
Fjordvang forteller at de visste at de høyst sannsynlig ville havne i strid. Derfor var det på mange måter en lettelse når det skjedde så tidlig i operasjonen.
– Det ble en vekker som gjorde oss mer skjerpet. Man får respekt for motstan- deren og skjønner at det er en farlig fiende.
Ingen norske eller afghanske soldater blir skadet eller drept. Operasjonen fort- setter neste dag med flere mindre stridskontakter. På dag tre skjer det ingenting. Det er på mange måter stille før stormen. For da styrken skal trekke seg ut, kommer det et væromslag med kraftig regn og tåke. Veiene begynner å gå i oppløsning, og det blir vanskelig å bevege seg.
– Det ble vanskelig bare å kjøre en bil ned fra en høyde. Det ble som en rutsje- bane hvor hjulene bare sklir, forteller han.
Han forteller om skyttergroper som fylles med vann.
– Vi var i ferd med å skyte oss tomme for ammunisjon og kunne ikke få etter- forsyninger eller motta luftstøtte. Om noen skulle bli såret, hadde vi heller ikke mulighet til å få dem evakuert, sier Fjordvang.
Bakken forvandles til gjørme, og alt av utstyr blir dekket av sand og jord. De norske soldatene får problemer med våpnene.
– Det ble mye klikk og forkiling da vi skulle slå tilbake angrepet, forteller Roy Thomas Fjordvang.
Taliban avfyrer RPG-er, rakettdrevne granater, som slår ned rundt de norske stillingene, men nordmennene klarer til slutt å få ildoverlegenhet. Dagen etter blir været bedre, og terrenget tørker tilstrekkelig til at de trekker ut. – Taliban hadde gravd ned en veibombe langs ruten vi skulle kjøre. Vi hadde en ingeniør som på eget initiativ klarerte et stykke vei som han hadde en dårlig følelse for. Der avdekket han en ganske avansert IED som et av våre
kjøretøy med stor sannsynlighet hadde blitt rammet av, sier Fjordvang.
Senere samme dag ruller nordmennene inn i den fremskutte basen i Ghormach.
– Jeg tenkte at det var ganske utrolig at dette gikk bra. Vi er en avdeling som har høy grad av profesjonalitet. Det
gjorde kanskje at flaksen var på vår side, sier Fjordvang.
Han mener at de oppnådde mye i løpet av perioden i Faryab. Måten den norske styrken opererte på gjorde at
opprørerne kom på defensiven.
– Det førte også til at enkelte grupper byttet side og begynte å samarbeide med myndighetene. Det var viktig for
oss å støtte afghanere og gjøre dem i stand til å gjennomføre sine operasjoner. Vi var med å legge forutset- ningene for at de kunne lykkes, sier han.
Han viser frem en Seven-Up-boks som fortsatt er uåpnet. Den hadde han i vogna under oppdrag. Etterhvert lot han være å åpne den, men han tok den alltid med seg. I 2011 sluttet han, 35 år gammel. – Jeg kjente at jeg hadde tatt min del av utenlandsoppdragene. Man trenger ikke å pushe det for langt. Når man har vært i stridskontakt flere ganger, så tenker man etter hvert at flaksen begynner
å ta slutt.
17. APRIL 2009
Trond Petter Kolset blir drept av en selvmordsbomber i Mazar-e Sharif.
DOKUMENT | AFGHANISTAN