Page 89 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

«Vi har kanskje en tendens i Norge til å ta det forgittatvieret slags «forbilde på likestilling»
ÆRLIG: Hun forteller at når hun er utenlands vil andre gjerne høre om norske erfaringer. Da er hun ærlig på at de ikke bare er positive. – Vi er midt på treet i Nato, sier hun.
offiseren og soldaten beskrives noe sånn som den store, sterke, spreke lysluggen, skigåeren med ryggsekk og «med stål i ben og armer».
Man kan lett se for seg en nazi-propa- gandaplakat fra 40-tallet av denne beskri- velsen, men Kvarving er tydelig på at det finnes visse idealer i Forsvaret som kan virke litt utdaterte for «hvermannsen» i dag. I popkulturen leker jo menn seg med feminin estetikk, og omsorgsrollen har blitt viktigere for fedre i familien. Og selv om omsorg også er en verdi i seleksjon av militært personell, mener hun at det frem- deles er de maskuline egenskapene som råder, og som bidrar til at organisasjonen nedprioriterer kjønnsperspektiv. Man skal være litt «maskin».
Kvarving adresserte problemet i sin 8. mars-tale hos Oslo Militære Samfund i år. Den fikk reaksjoner. Hun ble kontakta av mange kvinner både internt i organisasjo- nen og eksternt i ettertid. Det ble fortalt mange historier. Det kom massiv støtte. Noen uttrykte stolthet over at de selv job- bet med temaet etter å ha hørt talen. Men
hun har hørt svært lite fra sine mannlige kolleger.
– Én kommenterte på nett at dette var det største «vissvasset» han hadde sett, og at jeg måtte ha fått «gender» på hjer- nen. At jeg har fått det på hjernen, kan han ha rett i, sier Kvarving og ler:
Har man først begynt å se verden gjennom ulike perspektiver, som med et maktkritisk blikk eller gjennom et kjønn- sperspektiv, maktperspektiv, ja, så er det vanskelig å prøve å late som at det ikke er ulikheter i verden.
Men i Forsvarsstaben opplevde Kvar- ving at arbeidet hennes ble oppfattet som hennes agenda og ikke Forsvarets, og hun flyttet til Forsvarets høgskole. Da ble hun også hentet inn til Osse for å jobbe som seniorrådgiver på gender i det politiske og militære domenet der noen måneder.
– Forsvarets høgskole har jo egentlig fått i oppdrag å ha et fagmiljø på dette temaet, men det finnes ikke. Mange av kollegene mine i Forsvaret identifiser seg nok stort sett med verdiene jeg jobber for, men å ta rollen som den som jobber for mangfold, likestilling og kjønnsperspek-
tiv, ja det sitter nok lenger inne. Det er nok fordi det koster for mye. Så da velger man å ikke være i «opposisjon» til den rådende kulturen. Man vil ikke ta en rolle som kan være litt kontroversiell og kanskje miste den statusen man eventuelt har opparbei- det seg, men heller sikre sitt neste opp- rykk, forteller Kvarving.
Hun mener det private næringslivet ofte er flinkere til å sette kjønn og like- stilling på agendaen.
– De kaster seg rundt og får ting til å skje litt raskere. De har forstått at mang- fold også er viktig for å holde på kunder. Jeg mener jo at Forsvaret ikke kan bruke skattebetalernes penger på å lage et image vi egentlig ikke lever opp til. Vi har nyde- lige reklamefilmer for å styrke imaget vårt: «For alt vi har. Og alt vi er». Men vi løser ikke oppdragene vi har fått på dette området. Andre offentlige instanser, som Nav kunne muligens også fått bedre omdømme om de også hadde hatt råd til å drive «branding» på den måten vi gjør.
Fortsatt er det mye Forsvaret ikke har fått til, men som man fortsetter å opprett-
FORSVARETS FORUM 89