Page 91 - Forsvarets Forum nr. 4 2020

FLO ligger langt fremme på kompetansemangfold.
Det er i FLO det skjer
I 2016 startet jeg som distriktssjef i Heimevernet.
I møte med tidligere kolleger ble jeg tidvis møtt med spørsmålet «du skal til Heimevernet, hvordan blir det, da?.»
I 2020 startet jeg i Forsvarets logistikkorganisasjon. Jeg ble møtt av nesten det samme spørsmålet: «Jasså, Håkon, du skal til FLO, hvordan blir det, da?»
Om det er nysgjerrighet eller forutinntatthet som bærer spørsmålene, vites ikke. Men det er noe.
Noe om at dette er annerledes. Om at det kanskje ikke er bra. At menneskene som jobber der, ikke vil like mye, eller at det er en arbeidsplass for spesielt interesserte.
Jeg tar den muligens for langt. Jeg tar kanskje feil. Men det er noe i måten vi ser hverandre, kollektivt og individuelt. Vi tar med oss historier og erfaringer.
Vi bygger et bilde om hvordan noe eller noen er. Vi søker bekreftelse på vårt eget «verdensbilde».
En tidligere kollega i HV lot ikke én dag gå forbi uten å minne om at «vi må ville hverandre vel». Kanskje er det med denne innstillingen alt godt samarbeid starter.
Jobb nr. 1 i FLO er å bidra til at Forsvarets kampstruk- tur blir klar til strid med tilhørende logistikkberedskap, reaksjonsevne og utholdenhet. En høy ambisjon og en riktig ambisjon.
Det er ikke basert på hvilken gradsdistinksjon en bærer. Ei heller hvilken farge en har på drakten, dressen eller uniformen. Ingen i FLO skal gå hjem fra jobb om krigen kommer.
FLO er mangfold. I hele spekteret. Gitt Svendsen- utvalgets konklusjoner vil jeg hevde at FLO ligger langt fremme på kompetansemangfold. Med målsettingen om å bygge et moderne logistikksystem søker vi å finne balansen mellom militær kjernekompetanse og kompe- tanse som kan hentes fra nærings- og samfunnsliv.
Jeg har ikke møtt alle de omkring 2500 som jobber
i FLO, men jeg har møtt mange. Jeg har ennå til gode å treffe noen som ikke møter oppdraget med profesjona- litet og entusiasme. Eller for å sitere en av direktørene i staben: «Alle trodde at jeg skulle dra til en annen avdeling i sektoren, men jeg valgte FLO, fordi det er i FLO det skjer.»
her&nå
Brigader
HÅKON WARØ Nestkommanderende FLO
«FLO ER
MANGFOLD.
I HELE
SPEKTERET»
Mekanikerlag. TLU kan ha ulik varighet avhengig av sivile og militære forkunn- skaper. Felles for alle utdanningsløp er at den som fullfører, normalt blir repa- rasjonslagfører med ansvar for et lag med mekanikere.
I tillegg gjennomføres Hærens lag- førerskole på Rena og reparasjonslag- førerkurs på Sessvollmoen. Etter bestått utdanning sertifiseres elevene som reparasjonslagfører og godkjennes for yrkespraksis og jobb i Forsvaret.
– Uunnværlige. – Reparasjonslag er uunnværlige for Forsvarets operative evne og kampkraft, sier FLO-sjef Petter Jansen.
– Forsvaret har avansert teknisk materiell, og en tekniker må ha kompetanse til å bruke, vedlikeholde og reparere materiellet i varierende og utfordrende situasjoner. Som lagfører må man i tillegg mestre lederrollen, fastslår han.
Hågen Kyllo fikk bestemanns- premien på avslutningsseremonien for første kull, mens Jansen delte ut HVK- ring til de uteksaminerte elevene.
Seniorrådgiver HANS MEISINGSET
FØRSTE KULL: Det er bedre med sju reparatører enn ingen reparatører. Fra venstre: Hågen Kyllo, Ole Erik Vidme, Henry Christopher Huynh Kraabøl, Håvar Elton Larsen, Stian Berakvam, Josef Rakbun Lie og Knut Midtbø. FOTO: HANS MEISINGSET
AUGUST 2020 91