Page 23 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

Norges nærområder er viktig for våre allierte. Vår egen infrastruktur leverer livsviktige behov i form av gass og energi til store deler av Europa. Det kan gjøre oss til et attraktivt mål. Spesielt etter den russiske invasjonen i Ukraina, som totalt endret sikkerhetssituasjonen i Europa.
Rørene under vann er sårbare. Det ble tydelig man- dag 26. september 2022. Da registrerte seismologer fire eksplosjoner i Østersjøen. På rundt 80 meters dyp var gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2, nord- øst og sørøst for den danske øya Bornholm, blitt utsatt for sabotasje av ukjente gjerningsmenn. Den siste eksplosjo- nen var den kraftigste og ble målt til å ha en styrke som tilsvarer et merkbart jordskjelv.
Nord Stream 1 og 2 går langs bunnen av Østersjøen, og ble bygget for å frakte naturgass fra Russland til Tyskland. Sabotasjen førte til at Nato doblet sin undervanns-over- våkning. Over 30 marinefartøyer med støtte av maritime patruljefly og undervannskapasiteter fra Nato-land har siden patruljert Nordsjøen og Østersjøen, fortalte gene- ralsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel i oktober 2022.
Teorier om hvem som står bak peker i mange retnin- ger, men to hovedforklaringer har festet grep. Var det ukrainske spesialstyrker, som ved hjelp av en seilbåt, plasserte eksplosiver på Nord Stream 1 og 2 for å stoppe den russiske gassforsyningen til Europa, og dermed frata Russland inntekter til å fortsette angrepskrigen mot Ukraina?
Eller var det Russland som stod bak sabotasjeangrepet for å starte en energikrise i Europa, eller som et ledd i en falsk-flagg-operasjon for å sette Ukraina i et dårlig lys?
14 måneder etter eksplosjonene på gassrørledningene er det fortsatt uklart hvem som stod bak det dramatiske angrepet, som skjedde i et trafikkert havområde, omgitt
FORSVARETS FORUM 23